Syn

Du forlater festningsmurene

og  går steintrappene ned til havet

og byen åpner sine porter

og alt levende sine porer

og du folder deg ut

og favner over fjellene

og markene med moden mais

og havet svarer deg

med sin sang av sand og salt

og dine øyne fødes på ny og på ny

og du bryter brødet

med de som bryter stein

 

 

                                    Øyvind Andresen

havhesten

600delac

Delacroix: Hest skremt av storm (1824)

 

Fra den magnetiske høysletta kommer de

langs de lysende stier

drivende gjennom natta

hest og rytter

som to elskende

 

Skummende av fråde når de havet

som uten stans

kysser kysten

med sitt hvite skum

 

Som det første menneske

som en gang steg opp fra havet

står rytteren ensom på stranda

 

med lepper sprukne av salt

med øyne hete av feber

gransker han synsranda

idet natta faller om kull

 

En styrtsjø slikker

de blødende klippene

og velter rytteren overende:

 

Mennesket mellom elementene

bæreren av bevisstheten

 

Frådende reiser hesten seg

med bølgende man

og steiler mot havet

 

                                   Øyvind Andresen

Andre korttekster:

Elv

Sølvets kretsløp