Kategori: kanselleringskultur

Kanselleringskultur er en strategi som går ut på å ekskludere noe eller noen som ansees som umoralsk eller forkastelig, for eksempel rasistisk eller antisemittisk. Den eller det som blir «kansellert», blir dermed utelukket fra sosiale eller økonomiske sammenhenger og posisjoner. Dette kan innebære boikott, oppsigelse, scenenekt, avinvitering eller at man mister følgere på sosiale medier. At det er snakk om en «kultur», betyr at kansellering ikke bare forekommer i enkelte tilfeller, men som del av en omfattende sosial trend eller bevegelse. Fra Store norske leksikon

De livsfarlige trygghetssonene

I Gunilla Bergstrøms bøker om Albert Åberg møter vi en aleinepappa som er mer opptatt av å lese avisa framfor å passe på sønnen sin. «Får jeg verktøy-kassen?», ber Albert. «Mmm», sier pappa, «men pass deg for sagen.» Alberts pappa er det motsatte av det som i dag ofte kalles «curlingforeldre» eller «helikopter-foreldre» som tilrettelegger alt for ungene og overbeskytter og overvåker dem.

I USA har dette fenomenet kommet mye lengre enn i Norge. En amerikansk forsker som skriver om dette, er Jonathan Haidt, professor ved New York Univerity. Sammen med Greg Lukianoff publiserte i 2018 boka «The Coddling of the Ameican Mind». (to coddle betyr «å degge for».)

I tidsskriftet Samtiden nr 3 2018 blir Haidt intervjua av journalist Fredrik Kalstveit. Haidt er bekymra over den høye selvmordprosenten blant amerikansk ungdom, særlig blant unge kvinner, fra det han kaller iGenerasjonen eller som i andre sammenhenger blir kalt «Digital natives». Fortsett å lese De livsfarlige trygghetssonene

Å dra rasismekortet

foto: MARIAN ABDI HUSSEIN

Jovisst finnes det rasister. Enhver rasistisk ytring og handling må møtes med motstand fra alle progressive mennesker. Hatytringer i kommentarfeltene må møtes med avsky, og vold og trusler er ulovlig og må følges opp av politiet og rettsvesenet.

Men det er viktig å være bevisst hva man gjør og ikke slenge om seg med beskyldninger om rasisme i øst og vest. Dessverre finnes det eksempler på hvordan anti-rasister ødelegger for sin egen sak ved å sette rasismestempelet på alle ytringer de ikke liker.

Jeg skal nevne to eksempler fra en intervjuserie Klassekampen har hatt i desember der de har stilt spørsmålet: Hvordan kan rasisme best bekjempes? Fortsett å lese Å dra rasismekortet

Mer om kritikken av «Det internasjonale gjennombruddet»

I mitt siste blogginnlegg var hovedhensikten å kritisere Klassekampens manglende redaksjonelle behandling av Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet». Den eneste dekningen i Klassekampen er så langt to svært kritiske tekster: Minkens kronikk 9/12 og Innsets anmeldelse 16/12.

Jeg mener disse to tekstene viser en uvilje mot å gå inn i de viktige spørsmålene boka stiller. Metoden er å avfeie boka ved å klistre den opp mot de innvandringsfiendtlige miljøene eller på andre måter diskreditere boka.

Typisk i så måte er Innsets anmeldelse som i realiteten et slakt av boka, kamuflert i et kvasi- intellektuelt språk. Fortsett å lese Mer om kritikken av «Det internasjonale gjennombruddet»

Vranglesningene av Terje Tvedts bok

Klassekampens dekning av Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet» er så langt på et lavmål. Jeg viser til Anne Minkens kronikk 9/12 og Ola Innsets anmeldelse 16/12. Disse artiklene markerer at en del mennesker på den såkalte venstresida overhodet ikke er i stand til – eller har vilje til – å ta innover seg eller drøfte den innsikten som boka formidler.

Det er sjeldent at en historiker har klart å sette premisser som kan innlede et paradigmeskifte i synet på nær norsk historie. Jeg tror også den vil endre ordene vi bruker når vi snakker om Norge i dag og vår nærmeste framtid.

I forsøkene på å underminere bokas relevans, lukker disse «kritikerne» for en gyllen mulighet til å lufte ut innestengte tanker og kunne fornye politikken. Blant de store taperne er selvsagt ikke Tvedt, men en «venstreside» som gjør seg mer og mer irrelevant og sekterisk.

«Det internasjonale gjennombruddet» vil sannsynligvis bli stående som en epokebeskrivelse på moderne norsk historie. Bildet må sikkert utfylles. Og det er her «venstresida» må på banen. Fortsett å lese Vranglesningene av Terje Tvedts bok

Köln-affæren et år etter

Nyttårsaften for et år siden skjedde det omfattende seksuelle overgrep mot kvinner i Köln – og i andre tyske byer. Over tusen kvinner ble trakassert av mobber av menn, i hovedsak med nordafrikansk bakgrunn. Lignende hendelser ble også rapportert i Sverige.

Dette var bakgrunnen for at Halvor Fjermeros, bystyrerepresentant for Rødt i Kristiansand og jeg som da var fylkesleder for Rødt i Vest -Agder, skrev innlegget «Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren» sammen. Hvordan skal vi oppsummere dette i dag?

I innlegget skrev vi blant annet dette: Fortsett å lese Köln-affæren et år etter