Kategori: artikler

Først publisert i nettmagasinet Argument Agder

Sommeren 2017 ble det kjent at fem søkkrike investorer fra gamblerselskapet Gaming Innovation Group Ltd. (GIG) gikk inn i en tiårig samarbeidsavtale med IK Start via selskapet Start En Drøm AS. Entusiasmen var stor lokalt: i klubben, blant supportere, i mediene og blant lokalpolitikerne. Igjen var det hallelujastemning på Sørlandet. Det var få røster som retta kritikk mot at klubben, både administrativt og finansielt, ble avhengig av mennesker fra en bransje med tvilsomt rykte. Og kritikerne har fått bekrefta sine verste anelser: Eierne av Start En Drøm AS tar del i en lyssky virksomhet som er på kant med loven. Fortsett å lese Eiere av IK Start på kant med loven

Nicolai Tangen blir valgt som ny leder av Oljefondet etter Yngve Slyngstad. Han har siden 2005 leda hedgefondet AKO Capital og har skapt seg en personlig formue på 5, 5 milliarder kroner. Hedgefond er investeringsfond som spekulerer aggressivt med aksjer og andre investeringsobjekter på det internasjonale finansmarkedet. Hedgefond var forbudt i Norge til 2010.

AKO Capital er London-basert, men opererer også med postboksselskaper i Cayman Islands som er regna som verdens største og verste skatteparadis. Jeg har skrevet om dette på bloggen min i mange år, men det er først nå større aviser som Dagens Næringsliv skriver om det. Sentralbanksjef Øystein Olsen sier til DN 26/3: 

 «Nicolai Tangen har vært helt åpen om sine økonomiske forhold, også om at Ako-fund ltd. er registrert på Caymanøyene.»

Men det var først da jeg og Halvor Fjermeros (Rødts daværende representant i Kristiansand bystyre) offentliggjorde det i 2016, at Nicolai Tangen ville innrømme plasseringa i Cayman. Dessuten er det greit for sentralbanksjefen at folk bruker skatteparadis ? Han gjør alt for å bagatellisere det. Fortsett å lese Finansspekulant Nicolai Tangen overtar ledelsen av Oljefondet

Bilde: Wikimedia Commons

Skrevet dagen før loven gikk gjennom i Stortinget, svært redusert etter det opprinnelig forslaget. Artikkelen gir en historisk bakgrunn for unntakslover i Norge som alle bør kjenne til.

Når Regjeringa nå forbereder å få innført en kriselov som gir den vidtgående fullmakter i forbindelse med koronasmitta, er det viktig å trekke fram en uhyggelig lov fra den kalde krigens dager.

I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres.

Lovforslagets kapittel om regionale Forræderidomstoler åpna bare for to alternativer ved domsavsigelse: Dødsdom eller frikjenning. En fellende dom kunne ikke ankes, og henrettelser skulle gjennomføres innen 24 timer. Fortsett å lese Den svarte loven

Bilde: Alchetron

Vinneren av Holbergprisen 2020 er den britiske kunsthistorikeren Griselda Pollock som går hardt ut mot hvordan nyliberal ideologi fører til at finansfolk overtar mer og mer av kunstverdenen.  Pollock står for det stikk motsatte av det Trine Skei Grande gjør:  Da Grande var kulturminister, skjelte hun ut de som kritiserte pengefolkenes innmarsj i offentlige norsk kunstinstitusjoner. Utdelinga skjer på vegne av Regjeringa, men eier hun skam i livet, bør hun holde seg langt unna prisutdelinga i Bergen 4. juni.

Fortsett å lese – Den internasjonale kunstverdenen har havna i klørne på finanskapitalen

Vi kan identifisere to dominerende eliter i Norge; den ene er det oljeindustrielle komplekset, den andre det humanitær-politiske komplekset. De to elitene preges av stor grad av elitesirkulasjon, det vil si at det er de samme personene som bytter roller og stillinger innenfor hver enkelt av de to miljøene. Det finnes eksempler på at personer sirkulerer på tvers av de to elitene, men det er unntak. Hvert av de to kompleksene er analysert grundig hver for seg, men hva er forholdet mellom de to? Fortsett å lese Norske eliter

Allerede for tre år siden klargjorde helseminister Bent Høie at Norge skal delta i det som karakteriseres som helsevesenets svar på den internasjonale skoleundersøkelsen PISA. Helsedata fra Norge skal sendes til en stor database i Paris, i regi av og eid av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Her skal dataene gi grunnlag for å sammenlikne resultatene med andre land i OECD ut fra standardmål basert på modellen «verdibasert omsorg».

Det framgår av et dokument fra et møte i Helsedirektoratet i november 2019 at Norge skal gjennomføre undersøkelsen av pasientdata for databasen i Paris i 2021.  Det står blant annet i dokumentet:

The OECD collaborates with participating countries on the PaRIS (Patient-Reported Indicator Survey) study to be conducted in Norway 2021. PaRIS measures the experience and health-related quality of life of people with chronic disorders. The study will give country representative results, and it is also desirable that the survey contributes robust figures for the individual GP. The results will be used for learning and quality improvement.

Altså;  “det er ønskelig at undersøkelsen bidrar med robuste tall for den enkelte fastlege.”  OECD er tydelige på at de vil ha personopplysninger til databasen.  Kan dette bety annet enn at Norge vil overlate sensitive pasientdata til OECD? Er pasienter, Datatilsynet og offentligheten for øvrig blitt informert?  Den svenske regjeringa har trukket Sverige ut med begrunnelsen at «konsekvenserna är oklara». Dessuten bryter det med svensk lov og personvern.

Fortsett å lese Vil Norge overlate sensitive pasientdata til OECD?

Tegning: Robert Nyberg  syrra = søster

Hvordan et konsulentselskap klarte å rasere Sveriges største sjukehus

Dette er den utrolige historien om ødeleggelsen av det sjukehuset som hadde høyest prestisje i Norden, det høyspesialiserte Karolinska universitetssjukhuset i Stockholms län. Dette er historien om hvordan det amerikanske konsulentselskapet Boston Consulting Group overtok ledelsen av sjukehuset og omorganiserte det etter sine ideer om såkalt «verdibasert omsorg» og  «pasienten i sentrum». Resultatet har blitt et havari der den ene skandalen har avløst den andre: avsløringer av enorme udokumenterte faktureringsbeløp, et galopperende økonomisk underskudd, masseflukt av ansatte, organisatorisk kaos og pasienter som dør i operasjonskø, inhabilitet og lovbrudd. Og krisa fortsetter mens de ansvarlige toer sine hender. Fortsett å lese Havariet ved Karolinska universitetssjukhuset

• Mange barn klarer ikke lenger å holde konsentrasjonen oppe mer enn det en gullfisk klarer.
• Data for alle i skolen øker de sosiale forskjellene.
• På Taiwan må foreldre betale store bøter hvis de lar et barn under to år bruke en IPad eller smarttelefon.
• Finske og svenske elever ble langt dårligere i matematikk og lesing etter storsatsing på digitalisering i skolen.

Dette er noen punkter som kommer fram i et intervju med  den franske nevrobiolog Michel Desmurget  i siste nummer av den danske Weekendavisen under overskriften “Dommedagsskærmen”. Han er den siste i rekka av mange hjerneforskere, psykologer og psykiatere som advarer om de fatale konsekvensene overdreven skjermbruk har for uferdige hjerners utvikling.

Fortsett å lese – Ingen forskning til nå viser at digitalisering er til fordel for barn og unge