Øyvind Andresen – Side 31

Soga om den heilage Nicolas og den store gåva

Nicolas heitte ein mann. Som ung mann drog han i viking og samla store skattar og gull i Britannia. Ein dag kom han heim med det gilde skipet sitt og sa han ville gje ein stor skatt til heimbygda si. Han ville syne fram skattane sine for allmugen og peikte på ei falleferdig rønne som låg attmed hamna. Rønna hadde før lagra korn, men hadde vore utsett for ver og vind i lang tid, og mykje måtte gjerast før det kunne bli ein gild hall til dei store bilettavlene og annan stas.

Mange tykte dette var svært gildt, ikke minst alle dei mektige frendane hans. Det gjaldt særleg ordstyrarane på bygdetinget, Grunde-Arvid og Furre-Harald. Men også mange andre syntest det var stor stas. Ikkje minst var det Gunders-Mette som var leiar for trælefylkinga. Mange mumla at det var litt rart at ho var så glad i rike folk og likte så seg så godt til bords med hovdingane, ho som sjølve ein gong hadde vore træl og skjenka mjød og tørka spy på dei store drikkestovene i bygda. Men mange sa det var lenge sidan. Fortsett å lese Soga om den heilage Nicolas og den store gåva

Hva jeg ikke skreiv i kronikken i Klassekampen

Det har vært mange positive tilbakemeldinger og mange delinger av kronikken min som stod i Klassekampen 1. juni. Hele saka har også en allmenn side: Den viser hvordan rike kapitalister i ferd med å overta mer og mer av det offentlige rommet – i sterkere grad enn før.

Hedgefondforvalter Nicolai Tangen representerer den globaliserte finanskapitalen som legger verden under seg – og med sin materielle og ideologiske makt valser over lokalsamfunn.

Samtidig avslører den svekkelsen av de demokratiske institusjonene, og hvordan de fleste politikerne velger å underkaste seg borgerskapets økonomiske og ideologiske makt. Det har f.eks. aldri vært noen prinsipiell debatt om Kunstsiloen i bystyret.

Samtidig viser en sterkt ideologisk svekka venstreside at den blir offer for de herskende tankene. For meg er det en gåte at folk som kaller seg sosialister, kan være med å støtte at en mangemillionær – med basis i skatteparadis – overtar kontrollen over et offentlig museum – og i praksis kulturpolitikken i byen. Ser de ikke hva slags verden vi lever i?

Motstanden mot siloen blir – med få unntak – overlatt til høyrepopulister eller Tverrpolitisk Folkeliste. Dette er også et generelt internasjonalt fenomen: Venstresida klarer ikke å fange opp folkelige protester.

Å skape merkevaren “Nicolai Tangen”

Et trekk ved moderne markedsføring av større bedrifter og rike enkeltpersoner, er å etablere stiftelser og fond som driver forskjellige typer veldedig virksomhet. Dette bygger på en ide om at det er mulig å kombinere profittjag med sosialt ansvar; noe som et ledd i å bedre medieomtale og omdømme generelt samt nøytralisere kritikere. Dette kalles CRS (corporate social responsibility).

I april 2015 offentligjorde hedgefondforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen at han ville donere en stor kunstgave til Kristiansand by. En forutsetning var at kunsten skulle utstilles i en ombygd kornsilo fra 1935, plassert på havna i hans hjemby. I kraft av sin finansielle styrke begynte Tangen planmessig å bygge opp et nettverk av støttespillere som besto av en blanding av bekjente, politikere og næringslivsfolk.

Men for å lykkes, var det viktig å smøre opinionen og framstå som «en god og gavmild rik onkel». Opinionen og politikerne måtte overbevises om at det offentlige måtte ta brorparten av regninga for Kunstsiloen. Det var viktig å bygge opp merkevaren «Nicolai Tangen». Fortsett å lese Å skape merkevaren “Nicolai Tangen”

Tangen og silokameratene

Det har nå gått fire år siden hedgefondforvalter og milliardær Nicolai Tangen bestemte seg for å overføre sin kunstsamling til Sørlandet Kunstmuseum (SKMU). I kraft av sin finansielle styrke har Tangen planmessig brukt tida til å bygge opp et nettverk av støttespillere som består av en blanding av bekjente, politikere og næringslivsfolk. Denne artikkelen kartlegger dette nettverket. Fortsett å lese Tangen og silokameratene

Kunstsiloen skal vise borgerskapets triumf

Illustrasjon viser hvordan siloen skal se ut innvendig ifølge arkitektene (Mestres Wåge Arquitectes)

Førstekandidat for Rødt til kommunevalget i Kristiansand. Ellen Rudnes, sier til Fædrelandsvennen (10/5 – 19) at Kunstsiloen blir for dyr og nevner at prosessen rundt etableringa av siloen (sammen med andre prosjekter) viser at den styrende koalisjonen i byen «har tatt demokratiske snarveier».

Ellen har helt rett i at etableringa av Kunstsiloen både er udemokratisk og blir dyr. Men hun kunne brukt langt sterkere ord. Som jeg viste i tidligere på bloggen har hele prosessen rundt Kunstsiloen vært et kupp gjennomført av Nicolai Tangen og hans mektige nettverk av silokamerater. Gjennom denne prosessen har Tangen overtatt kontrollen over et offentlig museum – Sørlandets Kunstmuseum. Fortsett å lese Kunstsiloen skal vise borgerskapets triumf

Tidligere Danske Bank-toppsjef Thomas Borgen sikta av dansk politi

Dagens Næringsliv melder 7. mai at den tidligere norske toppsjefen i Danske Bank, Thomas Borgen, nå er sikta av dansk økokrim i forbindelse med den historisk store hvitvaskingsskandalen som foregikk i bankens estiske filial. Danske politi har også ransaka Borgens hjem. Han var ansvarlig for bankens internasjonale virksomhet i perioden 2009 til 2012.

En granskingsrapport som ble lagt fram 19/9 i fjor, viste at Danske Banks filial i Estland hadde «strømmet» nesten 200 milliarder euro til russiske og andre utenlandske kunder i perioden mellom 2007 og 2015. Mesteparten av dette beløpet er «mistenkelige», altså hvitvasking av ulovlige penger. Blant annet skal store pengesummer gått fra det korrupte Aserbajdsjan via Danske Bank i Estland til mottakere i Europa og skatteparadis. Danske Bank skal ha tjent 1,5 milliarder danske kroner på denne kriminaliteten. Fortsett å lese Tidligere Danske Bank-toppsjef Thomas Borgen sikta av dansk politi

Fire år siden kunstsilokuppet

På tomta hvor den nedlagte kornsiloen fra 1935 ligger ved havna i Kristiansand, var det lenge planer om å bygge hotell. Men da daværende ordfører Arvid Grundekjøn og hedgefondforvalter Nicolai Tangen tidlig i 2015 rusla rundt i byen for å finne en plassering av hans kunstsamling, pekte Tangen på siloen som stedet. Grundekjøn vedgår til Fædrelandsvennen at etter dette ble hotellplanene stille lagt til side.

25. april 2015 ble det offentliggjort at Tangen vil overlate en kunstgave til byen, og at han synes siloen er et passende sted å plassere den. Formannskapet ble orientert om dette 19. mai, og etter en uke ble det satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe under ledelse av ordfører Grundekjøn som skal finne ut hvordan de skal håndtere gaven.

Det var Tangens mening at Sørlandet Kunstmuseum (SKMU) skulle eie bygget og vise, lagre og forsikre samlingen hans. Dermed starta den prosessen som gjør at en av Storbritannias rikeste menn ved hjelp av sine finansielle muskler og mektige venner – ikke minst framtredende medlemmer av Høyre – overtar kontrollen over SKMU som opprinnelig var et offentlig museum, en stiftelse etablert av fylkeskommunene i Agder, Kristiansand kommune og Christiansands Billedgalleri i 1995. Fortsett å lese Fire år siden kunstsilokuppet

Libya 1912: De første bombene faller

Hundre år før NATOs – og Norges – bombing av Libya, ble landet utsatt for verdenshistorias første luftbombeangrep.

Bakgrunnen er følgende: I september 1911 gikk Italia til krig mot Libya som den gangen var en del av Det osmanske riket. Det skjedde under allmenn begeistring i Italia der mange dyrka ideen om å gjenreise Det romerske imperiet. Året etter ble bombefly brukt for første gang.

En aktiv forkjemper for krigen var Filippo Tommaso Emilio Marinetti (1876 – 1944). Han var dikter og stifter av kunstretningen futurisme som dyrka vold, krig og kvinnehat. Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen.

I «Det andre futuristiske manifest» jubla han over «blygranatenes vidunderlige symfoni» og over «skulpturen som vårt kyndige artilleri har hugd ut i fiendens masser». Han var aviskorrespondent i Libya og beklaga seg over den italienske regjeringas mangel på brutalitet.

Det italienske angrepet var likevel så brutalt at den vakte sterke reaksjoner og sinne mot vestlige imperialisme over hele verden.

I mars 1919 ble det italienske fascistpartiet stifta i Milano. Den sterke mannen var selvsagt Benito Mussolini – og en av medstifterne var Marinetti.

I dag kjemper Italia for sine imperialistiske interesser i det oljerike landet, i rivalisering med andre NATO-land som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia.

Barbariet fortsetter som før.

Frimerket er fra den italienske kolonitida.

Kilder:

Pankaj Mishra: Raseriets tidsalder. En historie om nåtiden. (2018)

Aschehougs verdenshistorie bind 13

Les også:

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Lønnsfest for toppene i statsbedriftene

Nyliberalismens gjennombrudd har vært et paradis for toppledere, både i private og det offentlige. 2018 var et rekordår for lønn, bonuser, pensjoner og andre honorarer i statlige og halvstatlige bedrifter. Det er et ran av fellesskapets verdier.

Her følger en oversikt:

Equinor

Den som tjener mest i Norge, er konsernsjefen for Equinor (tidligere Statoil) Eldar Sætre. Han hadde i 2018 en inntekt på 16,8 millioner i lønn. Han har opparbeida en pensjonsrettighet på 130 millioner. Lønna gikk opp 1,8 millioner siden 2017 til tross for lavere oljepris. (DN 26/3 – 19) Fortsett å lese Lønnsfest for toppene i statsbedriftene

Jernbane på villspor

Foto: Holger Schlaupitz

«Rød Pepper», Rødt Kristiansands debattforum, hadde møte 2. april med problemstillingen: Har norsk jernbanepolitikk sporet fullstendig av?

Innledere var Janne Lisesdatter Håkonsen, nestleder i Lokomotivpersonalets forening i Oslo, Morten Knudsen, nyvalgt leder i Konduktørforeninga av Norsk Jernbaneforbund i Kristiansand og Knut Henning Thygesen, tidligere ordfører for Rødt i Risør og kandidat for partiet til fylkestingsvalget i høst. De tre utfylte hverandre, og møtet var svært opplysende – og skremmende.

Mest inntrykk gjorde det hvordan de to tillitsvalgte fikk fram usikkerheten blant sine kolleger på alle nivåer i jernbanesystemet etter jernbanereformen 2015. Fortsett å lese Jernbane på villspor