Vi som hater PowerPoint

Denne teksten fikk mye oppmerksomhet i 2010, dessverre like aktuell.

Var det mange dager siden du sist overvar en såkalt PowerPoint-presentasjon? Husker du noe av det som blir formidlet? Hvis du gjør det, kan du stoppe å lese dette innlegget her.  Men hvis du ikke husker noe, skal jeg garantere at du husker mer av dette innlegget enn de tjue siste PP-presentasjonene du har overvært. 

PowerPoint har invadert oss som et virus og brukes overalt der det før var levende foredragsholdere som kunne sitt fag og kunne formidlet det med bruk av sin stemme og sin øyekontakt med publikum. I dag står foredragsholderen i halvmørke, vendt mot en skjerm og kan skjule sin sjenanse og mangel på faglige tyngde. Publikum sitter fjetret foran skjermen og slipper både å tenke og notere.  De trenger ikke engang kunne alfabetet for foredragsholderen leser høyt opp all teksten på lysbildene.

Siste mote er å legge inn kortfilmer fra det såkalte You Tube slik at publikum heller ikke skal kjede seg. PowerPoint oppfordrer ikke til dialog. Det er ikke lett å samtale med et lerret.  PowerPoint er autoritær og passiviserende. Det stimulerer ikke fantasi og innlevelse. I lengden er det monotont fordi alle presentasjonene er like.

Jeg vil ikke være negativ. Jeg er så positiv som det er mulig å være. Men hør nå: Etter ferien ble jeg utkommandert sammen med flere hundre andre lærere til en seanse i Vennesla der vi blant annet skulle vi høre foredrag av en professor i pedagogikk. I ettertid kan jeg huske at han fortalte at kona var gravid og i en annen sammenheng viste han en reklamefilm for et bilmerke. Toyota, tror jeg det var.

Professoren er for tiden felles leder av nasjonalt nettverk for elev- og lærlingvurdering og har hatt flere oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Han er en av landets fremste eksperter på temaet for foredraget: elevvurdering. Av elevene krever vi at det gjør leksa si. Professoren derimot hadde følgende oppgave: Han stod overfor et stort publikum av erfarne lærere. Han kunne ha gitt et sammenhengende resonnement, en tankerekke basert på ny forskning og nye tanker om temaet som kunne heve publikum til ny erkjennelse. Men han gjorde ikke det. Han forspilte sine sjanser. Han valgte feil virkemiddel: Han valgt PP.

Pedagogikk dreier seg om å bruke effektive medier for å få fram et budskap til en bestemt målgruppe, tilpasset tid og sted.  Professoren gjorde to feil: Han feilvurderte publikum, og han ble et offer for samtidas fetisjdyrkelse av digitale medier. Professoren ville underholde. Hver gang han nærmet seg et poeng, avbrøt han seansen med å sende en kortfilm fra You Tube. Resultatet ble fragmentert og forvirrende.

Det er så enkelt at all undervisning er avhengig av kontakt mellom mennesker. Kommer teknologien i veien, blir resultatet elendig. Det blir framstilt som et problem at PC-er brukes mindre og mindre i grunnskolen. Men lærerne har nok innsett at de digitale hjelpemidlene har begrensa verdi i skolen.

For

Aksjonskomiteen mot PowerPoint

Øyvind Andresen

æresmedlem

 

Relaterte artikler:

Teknologi eller lærere ?

Hvem skal eie kunnskapen?

Hva gikk galt med norsk skole?

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 65 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

En kommentar om “Vi som hater PowerPoint”

  1. Takk for fin blogg !
    «Pedagogikk dreier seg om å bruke effektive medier for å få fram et budskap til en bestemt målgruppe, tilpasset tid og sted. » Skriver du, og P.Steigan skriver etter å ha gått igjennom mange klimafarer, side 167 i sin bok «Sammenbruddet» :
    «Dette bekymrer meg , og det som bekymrer meg enda mer , er at denne informasjonen og denne kunnskapen for det meste er velkjent , og likevel skjer det ikke noe som kan snu utviklinga til det bedre.»
    Altså det tradisjonelle ordet, sagt eller skrevet er ikke effektivt og når ikke fram.
    Vi så det i minnegudstjenesten etter 22 juli-drapene. En rekke kom opp og hold forbilledlige taler med retoriske og pedagogiske vendinger og gode poenger, men opplevelsen det gikk «rett ut». Så kom en ung dame og sa : Jeg skal lese et dikt av N. Grieg som heter «Til ungdommen».
    Denne formen for språk og innhold gikk gjennom alle forsvarmekanismer og psykokulturelle mekanismer -«gittere» og silingsmekanismer og traff alle !!. Selv kongen hadde da store problemer med å holde gråten-reaksjonen tilbake.

    Spørsmålet må bli: Hvorfor bruker vi ikke disse effektive formene mekanismene, ikke «mediene» men Kunst , og oppfordrer disse yrkesutøverne kunstnerne til å ytre seg om slike saker… og selvsagt i dagens verden, betale de for arbeidet ?
    Mens Marx påpekte, at i et fritt samfunn vil kunst være det allmenne faget, sa Mao spissformulert. » Kunst er en essens av virkeligheten og slik ofte virkeligere enn virkeligheten.».

    På denne bloggen skrives det litt om den hollanske maleren Vincent v.G , kanskje en først skulle skrevet om Hvorfor han døde og ikke om hvordan han arbeidet, så hadde en kanskje grepet noe om vår egen
    fremmedgjøring i forhold til kunstnernes arbeidsvilkår og gjennomgripende ytringsformer som er effektive men ikke brukes.
    R

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *