Verdens rikeste en prosent eier snart mer enn resten

Den rikeste en prosenten  av verdens befolkning eier 48% av de samla økonomiske verdiene i verden.  Denne andelen ventes å øke til 50% neste år.

Tenk deg de  rikeste 80 personene i verden. Det er ikke flere enn at de kan fylle en leddbuss. Disse personene eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten, altså 3,5 milliarder mennesker.

De fattigste 80% av verdens befolkning eier bare 5,5% av de totale økonomiske verdiene i verden.

En milliard mennesker lever på mindre enn 1,25 dollar pr. dag.

Disse tallene framgår av den siste rapporten til Oxfam som ble lagt fram i januar i år. Oxfam er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider i mer enn 100 land for å redusere fattigdom og urettferdighet.

Og hva med Norge?

Norges en prosent rikeste har blitt tre ganger så rike på 18 år.

Hva er så grunnlaget for denne rikdommen? Det er den globale utplyndringen av naturressurser og arbeidskraft.

«Den vesentlige forutsetning for borgerklassens eksistens og herredømme er opphoping  av rikdom på private hender, danning og øking av kapital. Og forutsetningen for kapital er lønnsarbeidet», skreiv Marx og Engels i Det kommunistiske manifestet i 1848.

Er det noen som innbiller seg at verdens rikeste (= borgerklassen) vil gi fra seg disse privilegiene frivillig?

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 67 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

3 kommentarer til «Verdens rikeste en prosent eier snart mer enn resten»

    1. Nei, men dette med en strategi for å skape et nytt samfunn er svært komplisert og må involvere millioner av mennesker i en hel historisk epoke globalt sett. Våre motstandere disponerer enorme ressurser: pengene, våpnene, mediene, utdanningsinstitusjonene, de religiøse institusjonene osv. Men likevel kan jeg ikke se noen annen utgang, kall den gjerne revolusjonær, for valget står mellom barbari eller sosialisme. I første omgang tenker jeg at det er i Norge i dag er viktig å binde sammen nettverk av tenkende mennesker, spre opplysning, diskusjon, blåse vekk den tåka som ligger tungt over det norske politiske landskapet. Jeg er også mer og mer overbevist at man må bruke fredelige midler nesten til siste slutt. Å ty til bruk av vold er i selvforsvar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.