Rødts syn på maoismen

Partisekretær i Rødt  Mari Eirfring  skriver i Klassekampen  19. september:

Dette handler om de mest grunnleggende prinsippene for vårt samfunnsprosjekt og vår strategi, nemlig et sosialistisk demokrati som forutsetter individenes frihet. Vi ønsker mest mulig demokratisering på alle samfunnsområder, og dette er ikke mulig uten ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Mao Zedongs tenkning og praksis står for det diametralt motsatte av dette.

Jeg støtter Rødts arbeid og strategi for et sosialistisk demokrati i Norge.  Men det å stille kampen for sosialismen i Norge opp mot Maos tenking og praksis på den måten Eirfring gjør, bærer helt galt av sted.

Et grunnleggende premiss i avsnittet over, er nemlig at  Norge anno 2015 og Kina i forrige århundre, er tilnærmet like og sammenliknbare samfunn. Viss dette premisset ikke er gyldig, vil hele Eirfrings resonnement være meningsløst.

I sin iver for å ta et oppgjør med AKP-tradisjonen, blir alle sider ved Maos tenking og praksis fordømt av Rødts unge ledelse.  Siden Maos politiske liv og tenking er knytta til den kinesiske revolusjonen i 1949, kan det ikke leses som noe annet enn at Rødt fordømmer den kinesiske revolusjonen, også Maos rolle før revolusjonen.

Den kinesiske revolusjonen sprang ut av en krig for å kaste den japanske okkupantmakta ut av Kina. Her spilte Mao en ledende rolle. Kommunistene vant til slutt en borgerkrig mot den føydale og korrupte nasjonalistpartiet Guomindang, ledet av Jiang Jiesh (Chang Kai-Shek), støttet av USA, lokale krigsherrer og føydalherrer. Dette kan leses i enhver historiebok for videregående skole.

Det blir en tankemessig tvangstrøye å bruke universelle begreper som flerpartisystem, menneskerettigheter, rettsikkerhet og ytringsfrihet som utgangspunkt for å vurdere nasjonal frigjøringskamp og/eller bonde- og arbeideropprør i føydale og halvføydale samfunn. Jeg kaller det historisk idealisme.

Og hva med fordømmelsen av Maos tenking?  Etter min oppfatning finnes det mye visdom i Maos essays, f.eks, om dialektikken i essayet «Om motsigelsen» og hans syn på forholdet mellom teori og praksis  i essayet «Om praksis» Hans kvinnesyn, uttrykt i setning «Kvinnene bærer halve himlene», brøyt fundamentalt med den føydale, patriarkalske tenkemåten, nedarva gjennom årtusener.  Hans militærpolitikken skrifter har vært viktig inspirasjon for diverse frigjøringsbevegelser i mange verdensdeler.

Mao gjorde grove feil etter revolusjonen, som hans rolle i «Det store spranget» 1958 – 1960, kulturrevolusjonen 19666 – 1976 og den omfattende persondyrkelsen

Rødt skal være et historisk seminar, men Rødt må ha ydmykhet nok til å felle hastige dommer over svære kompliserte historiske spørsmål der kildene ennå kan være usikre.

Rødt vedtok på siste landsmøtet å ikke ha noe syn på denne typen historiske spørsmål. Det betyr også at Eirfring går langt utenfor sitt mandat.

Les også: Å være en revolusjonær

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 65 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

En kommentar om “Rødts syn på maoismen”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *