Andresens blogg

Først publisert i Argument Agder

 Den omfattende motstanden mot kommune- og regionalreformene er en følge av at reformene har kjørt seg fast. Nå vil Regjeringa fullføre dem, men det kan bare skje om Solberg får fire nye år etter valget neste høst.

Motstanden i Søgne og Songdalen mot storkommunen Kristiansand må sees i sammenheng med at hele kommune- og regionreformen ikke har levd opp til forventningene. To av Norges fremste eksperter på offentlig styring, professor Jørn Rattsø og Geir Vinsand i Nivi Analyse, felte i Aftenposten i februar i år en hard dom over den nye organiseringen av Kommune-Norge. Vinsand mente at Solberg-regjeringens store prestisjeprosjekt er blitt «Ernas aller største reformtabbe som statsminister».  Fortsett å lese – Ernas aller største reformtabbe som statsminister

Tegninger: Argument Agder

Fra 1. januar 2020 ble Søgne, Songdalen og Kristiansand slått sammen til én kommune etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017. Kritikerne mener den nye kommunen ble grunnlagt på en serie udemokratiske vedtak, brutte løfter, manipulasjoner og feilinformasjon til Stortinget. Erfaringene med den nye kommunen har forsterket denne kritikken, og det kommer krav om at Søgne og Songdalen må opprettes på ny. Argument Agder har i to artikler (se her og her) sett nærmere på prosessen som førte fram til opprettelsen av Nye Kristiansand.  Her har vi omarbeidet og forkortet disse to artiklene til en samlende tekst:   Fortsett å lese Nye Kristiansand – bygd på sviktende grunn

Først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE-reformen) etter «ordre» fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).  I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods.  Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.  Fortsett å lese Ostehøvelreformen raserer velferdsstaten

Først publisert som leder i Argument Agder. foto: Norsk Jernbaneforbund

Bussjåførene ble under pandemen oppgradert til å ha en «samfunnskritisk funksjon». Nå trenger de all støtte i sin kamp for høyere lønn og bedre arbeidsforhold og sikkerhet.

Bussjåførene lokalt har gått i streik sammen med tusenvis av kolleger over hele landet. Fra lørdag morgen 26/9 står bussene i Kristiansand, både de som brukes i lokaltrafikken og på langdistanse.

De streikendes viktigste krav er innfrielse av arbeidsgiverens 13 år gamle lønnsløfte: et nivå på linje med gjennomsnittelig industriarbeiderlønn. Det motsatte har skjedd: De siste tre årene har lønnsforskjellen økt med 16 000 kroner. Fortsett å lese Bussjåførene fortjener bedre lønn!

I en kronikk i Dagens Næringsliv 19/8 gir økonomiprofessor Knut Anton Mork ved NTNU et innblikk i hedgefondenes verden og ustabiliteten i det økonomiske systemet. Tittelen på kronikken er «Farlig finansielt fusk». Han bygger på en artikkel i Financial Times 30/7 som viser at store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år, ikke ved å ta risiko i håp om å skape verdier, men ved regelrett melking av systemet. Bare ved en rask inngripen fra den amerikanske sentralbanken FED, unngikk man en kollaps av det finansielle systemet.

Fortsett å lese Store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år

Tidligere publisert i Argument Agder 
Bildet fra https://www.piqsels.com/en/search?q=auschwitz

Fortsett å lese Steinar J. Olsen og det sorte hullet i Auschwitz

Var Norge som nasjon en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Noen enkeltpersoner i Norge deltok, tjente på det, og legitimerte menneskehandel med rasistiske argumenter. I flere innlegg, blant annet i nettmagasinet Argument Agder (her og her) har jeg vist at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Så selv om noen nordmenn deltok i slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen.

Selv om slavehandelen i norsk sammenheng, var drevet av privatpersoner og ikke staten, er spørsmålet om vi kan se denne virksomheten som en del av den såkalte opprinnelige kapitalakkumulasjon, altså som den del av utbyttinga av koloniene som ga de støtet til hele den kapitalistiske epoken og som ideologisk bygger på rasisme.  Dette er relevant for koloniland som Spania, Portugal, Nederland, Frankrike og England, som Marx skriver om i Kapitalen. Men jeg kan ikke se at dette er relevant for utvikling av kapitalisme og industrialiseringa av provinsen Norge.

I siste nummer av avisa Friheten (23/7) summerer jeg opp mine argumenter og prøver å si noe mer om både den opprinnelige kapitalakkumulasjon og den anti-nasjonale trenden i norsk historieforskning. Hele artikkelen i Friheten kan du lese her: Fortsett å lese Mer om Norge og slavehandelen: