Kalender fra Libya-krigen:

Klassekampen 25. mars 2011: 

NRK 27. mai 2017:

Dødstallet stiger i Libya

Nærmere 80 personer er drept i kamper mellom rivaliserende militsgrupper i Libyas hovedstad Tripoli. Kampene oppsto fredag i flere tett befolkede nabolag i byen. Minst 1.000 skal ha blitt såret i trefningene, opplyser libyske helsemyndigheter.

Klassekampen 27. mai 2017 (leder):

Nato deltok i krigen mot Afghanistan fra 2003, og det militære angrepet på Libya i 2011 ble gjennomført av en Nato-ledet koalisjon. Nå går Nato også inn som medlem av den amerikansk-ledete koalisjonen i Syria og Irak. Libya-krigen illustrerer hvor fatal denne tenkningen er. Manchester-terroren har også en direkte forbindelse til Libya-krigen ettersom terroristens familie var knyttet til et nettverk som opererte i Libya i allianse med Nato. Middle East Eye opplyser at britiske myndigheter støttet disse miljøene ved å gi dem adgang til å reise tilbake til Libya til tross for at de var under terrormistanke hjemme.

(Bjørgulf Braanen i leder i Klassekampen)

Dagbladet 26. september 2015 (leder):

Våren 2011 gikk Norge til krig mot Libya. I løpet av fire måneder slapp seks norske F-16-fly i alt 567 bomber over Libya. Norges rolle var betydelig, ikke minst fordi våre piloter gjennomførte oppdrag mot viktige og risikable mål. President Obama omtalte det norske bidraget som meget slagkraftig og verdifullt. Knapt noen snakket om hvor mange liv — sivile og militære — som gikk tapt på grunn Norges bombetokter. Raskt ble vår krig i Libya gjemt i et mørkt skap. Tausheten lå over landet som et lavtrykk på Vestlandet. Libya fikk synke ned i borgerkrig, kaos og nød. Vi hadde gjort vårt. Resten var andres ansvar.

Libya-krigen viser hvor vanskelig det er for både politikere og medier å lære av sine feil. Det fantes ikke motforestillinger da Stoltenberg-regjeringen vedtok krig etter noen raske konsultasjoner på mobiltelefon. Noen kritiske synspunkter kom heller ikke fram da Stortinget drøftet Libya, fem dager etter at de første norske F-16-flyene var på plass. Noe seinere vedtok SV støtte til krigen på sitt landsmøte.

Dagbladet 19. november 2014:

– IS har inntatt Libya. Er i ferd med å spre seg vestover, melder CNN.

 Klassekampen 2. mai 2011:

Forstår de hva de gjør?

– Bombingen av Libya er et vannskille i norsk utenrikspolitikk. Det burde ikke være det samme å feire 17. mai etter dette. Vi er blitt en militær aktør globalt. Og det var vel ikke meningen, spør Terje Tvedt.

– Hadde noen for ti år siden sagt at en rødgrønn regjering i 2011 ville sende soldater for å skyte med skarpt i et fjelland i Asia, og la F16-fly bombe et land i Afrika, ville ingen ha trodd dem. ( . . .  )  – Jeg tror man ikke helt har forstått at norske fly bomber et afrikansk land og dets politisk-administrative sentrum.

(Braanen intervjuer Tvedt).

NRK 2013: 

De gode bombene

 

Fusk og fanteri i det offentlege skuleselskapet NDLA

 Varslaren Rune Mathisen   foto: Roald Marker, NRK

Det er avdekka mange lovbrot i NDLA (Nasjonal digital læringsarena) som er eigd av fylkeskommunane.  Dette kjem fram i eit oppslag på nettsida til NRK Hordaland 25. mai.  NDLA har ulovleg kjøpt tenester av IT- konsulentselskapet Cerpus AS  for millionbeløp og prøvd å skjule det i ein årsrapport.

«Vi såg at det sat menneske med doble roller i selskapet. Dei var utleigde frå Cerpus til NDLA, og tok avgjerslene om innkjøp. Ein av desse var ikkje berre tilsett, men også ein stor eigar i Cerpus», seier Rune Mathisen til NRK. Han er utpeikt til talsmann av varslarane i NDLA

Om ikkje dette er korrupsjon, kva er da korrupsjon?

Fortsett å lese Fusk og fanteri i det offentlege skuleselskapet NDLA

EU vil innføre euro i Danmark og Sverige

NRK melder at EU-kommisjonen planlegger at euro skal innføres som valuta i alle EU-land innen 2025. I dag er euro valuta i 19 av de 27 gjenværende medlemslandene.

Danmark og Sverige har sagt nei til euro i to folkeavstemninger, henholdsvis i 2000 og 2003. Det er også stor motstand mot innføring av euro i Polen, Tsjekkia og Ungarn. Men demokratiet har gått av moten.

Spørsmålet er om Norge også kan presses til å innføre euro på sikt.

Fortsett å lese EU vil innføre euro i Danmark og Sverige

Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Kronprins Haakon åpna 26. januar i år den norsk paviljong «The Norwegian Classroom» for digitale utdanningsteknologi i London som en del av en større salgsmesse. Denne messa er en av verdens største møteplasser for salg av alle typer «digital læringsverktøy» som det heter.

Den norske læringsteknologi-næringa er i sterk vekst og har på kort tid vokst til over 60  selskaper. Næringa har godt over 140 millioner brukere i hele verden.

Disse firmaene skal tjene penger og har interesse av å få mest mulig ressurser ut fra offentlige kasser og pøse mest mulig teknologi inni det norske skolevesenet. Fortsett å lese Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Advarsler fra finans-kapitalismens kommandohøyder

Foto: Kai Pfaffenbach, Reuters

Kapitalismen har sine bisarre sider. Når aksjekursene er på topp og den såkalte «fryktindeksen» er på det laveste, er ikke dette et tegn på en sunn økonomi. Tvert imot er det er et kritisk øyeblikk.

Slik tolker i alle fall to av verdens mektigste fondsforvaltere situasjonen. Begge spår kollaps på sikt. Den ene er den amerikanske hedgefondsforvalteren Ray Dalio og den andre svenske Thomas von Koch, sjef i Skandinavias største oppkjøpsfond EQT.

Det er Dagens Næringsliv som har skrevet om disse den siste uka. Fortsett å lese Advarsler fra finans-kapitalismens kommandohøyder

Angrepene på lærerprofesjonen

Veggmaleri fra Pompei

Debattinnlegg i Utdanningsnytt.no

Den store lærerstreiken sommeren og høsten 2014 var lærernes opprør for å forsvare sin profesjon. To år etter streiken vedtok Stortinget enstemmig at lærerne skal ha metodefrihet i sin undervisning.  Dette vedtaket er viktig, men kan lett bli en midlertidig seier, i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister etter høstens  valg slik siktemålet hans er ifølge Klassekampen 11/4.   Fortsett å lese Angrepene på lærerprofesjonen

van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

van Gogh malte mange portretter av bondekvinner.

Vi legger merke til uttrykket i øynene hennes: Er de ikke både matte og skarpe?

Hennes klær har farger som viser at hun er jordas datter.

Ellers veit vi ingenting om henne.

Vi kjenner ikke hennes navn. Vi kjenner ikke hennes lengsler.

Kunne hun lese? Var det noe lys i hennes liv?

Hadde hun barn som hadde overlevd barndommen?

Hadde hun begavelser som aldri fikk utspille seg på grunn av de begrensningene som ble satt av hennes livsbetingelser?

Hun må ha levd et hardt liv med arbeid fra morgen til kveld.

Det er slike mennesker som til alle tider har holdt verden oppe.

Vi veit ikke stort om henne, men vi ser at van Gogh løfter denne kvinnen opp fra folkedypet slik at hun blir et individ.

 Mer om van Gogh følger etter hvert.  Fortsett å lese van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

Finansspekulanter bak krisa i Norske Skog

Maleri: Edvard Munch: Den gule tømmerstokken

Den gjeldstynga papirprodusenten Norske Skog har store problemer. Det er fare for at selskapet vil bli slakta av amerikansk finanskapital med investeringselskapet Blackstone i spissen. Denne uka falt aksjekursen kraftig.

Dette kan true en rekke norske arbeidsplasser. Norske Skog er i dag et multinasjonalt konsern, en av verdens største papirprodusenter med fabrikker i seks land med 2600 ansatte globalt. I Norge eier de papirfabrikken i Skogn (ca 370 ansatte) og tradisjonelle Saugbruks i Halden (ca 520 ansatte). Fortsett å lese Finansspekulanter bak krisa i Norske Skog