Hvorfor er det økonomiske krise?

Fra depresjonen i USA på 1930-tallet
Fra depresjonen i USA på 1930-tallet
Dette innlegget stod i Fædrelandsvennen for tre år siden.

”Markedsliberialismen og manglende kontroll med finanskapitalen og kapitalkreftene har skapt en alvorlig finanskrise som rammer deler av Europa svært hardt”, skriver Norvald Nilsen og Alf Holmelid fra Kristiandsand SV i Fædrelandsvennen  16/7 – 2012.

Denne forklaringen på krisas årsaker er allment utbredt. Botemidlet er å skape ”en kapitalisme med et menneskelig ansikt”, en regulert økonomi der staten kan bryte de dårlige tidene med å ettergi gjeld, øke kreditten og øke underskuddet på statsbudsjettet etter modell av Keynes. Men denne veien er nå stengt, ikke minst i EU der finanspakten unndrar demokratisk og nasjonal kontroll over økonomien og i praksis forbyr keynsianismen. Derfor står valget mellom fortsatt rovgrisk kapitalisme eller et alternativt økonomisk system som ikke er basert på uhemmet og ødeleggende vekst. Fortsett å lese Hvorfor er det økonomiske krise?

Grekernes problem?

Euro

 

Fædrelandsvennen skriver 20/7 i sin leder at det til syvende og sist er det grekerne selv som må løse den greske krisen.

Men dette har ikke grekerne noen mulighet til. Grekerne har i år i to valg protestert mot fem års økonomiske nedskjæringer som har vært katastrofale. Gjeld, sosial nød og arbeidsledighet er verre enn før. Grekerne tvinges til å svelge samme medisin, påtvunget av den såkalte Troikaen som består av EU, Pengefondet og Den europeiske sentralbanken. Fortsett å lese Grekernes problem?

Søndagsskolebarn

Et år etter lærerstreiken, skrevet på streikens siste dag.

Før var vi søndagsskolebarn. Vi satt på første rad og rakk hendene i været før vi svarte. Vi klistret engler og stjerner inn i bøkene våre.

Det var også de som satt på bakerste rad og hadde skitne negler. Frøken sa de burde vaske munnene sine med såpe. Vi kjente dem ikke, men visste at de var blant de fortapte.

Fortsett å lese Søndagsskolebarn

«Demokrati» er et gresk ord

Perikles taler foran Akropolis

Statsmannen Perikles taler foran Akropolis. Han innledet den greske antikke storhetstida på 400.tallet fvt. med de første  demokratiske institusjonene.

«Det en krig mot det greske folket», sa vår vertinne Katarina på leilighetskomplekset i Stoupa på Peloponnes der vår familie har leid seg inn hver sommer siden 2005. Og hun fortsatte: «Vi betaler og vi betaler, men vi aner ikke hvor pengene blir av».

Og hun er representativ for de grekerne vi treffer i hotellresepsjoner og  på restauranter.  Kelneren på vårt stamsted sier at de rike sitter og suger vanlige folks blod med sugerør.

Den politiske og økonomiske eliten i Europa og Hellas gjennomfører nå ett rått spill for å få grekerne til å stemme JA   til ytterligere nedskjæringer i folkeavstemninga til søndag.  Kanskje de lykkes med å presse grekerne til å stemme JA ved true med at det blir ytterligere kaos viss grekerne ryker ut av EU/Eurosonen. Grekerne skal kues.

Viss det blir NEI (OXI), vil det være den største symbolske seieren over nyliberalismen på flere år.

Her er en stemningsrapport fra Hellas: Fortsett å lese «Demokrati» er et gresk ord

Annuller norskeksamen for alle!

Under norskeksamen, hovedmål og sidemål, i videregående skole i mai i år fikk noen elever mulighet til å bruke nettleksikonene Wikipedia og Store norske leksikon, andre hadde ikke denne muligheten. Praksis varierte fra fylke til fylke, i Oslo fra skole til skole. Sensorene bedømte alle likt.

Det er Utdanningsdirektoratet som må bære ansvaret for dette rotet. Direktoratet prøver å dytte ansvaret over på den enkelte skole. Fortsett å lese Annuller norskeksamen for alle!

Fremmed

 Da jeg så han første gangen, hadde det store soluret begynt å kaste lange skygger innover Juninsletta.  Jeg så en lut skikkelse i en jordfarga poncho, like etter krysset der hovedvegen fortsetter fra La Oroya  til Cerro de Pasco. 

Han vandra langs Juninsjøen.  Ildhjulet speila seg i sjøens kalde blikk, øye i øye. En flokk ender tok av fra sjøen, en etter en, med sine hvite og røde vinger – som fargene i det peruanske flagget.  Fortsett å lese Fremmed

Civita mot Andresen

Jeg er blitt offentlig refsa av tankesmia Civita for å ha lagt fram forslaget til uttalelsen «Nei til nazismen i Ukraina» for Rødts landsmøte som ble avholdt siste helga i mai. Det er i en kronikk, publisert i VG 5. juni, der Bård Larsen trekker fram mitt forslag til skrekk og advarsel.

Jeg blir kalt Putin-tilhenger. Det er en anklage jeg tar med stor ro fordi den er falsk. Dessuten ser jeg det som en ære å bli utsatt for Civitas vrede. Men hvorfor er det så viktig for Civita, finansiert av rederkapital og NHO,  å unngå at det blir kjent at nazismen spiller en dominerende rolle i Ukraina?  Fortsett å lese Civita mot Andresen

Elv

Kvinner ved elva
«Kvinner ved elva» av Maren Buchanan

Det er en gammel mann i elva. Han favner strømmen med rolige tak. Han betrakter barna som bygger sandslott ved bredden, betrakter mødrenes yppige symmetri, betrakter krampetrekningene i fiskernes garn.

Han vender seg om på ryggen og betrakter de flyktige skyene.

En gammel mann i gammelt vann i en gammel strøm i en gammel munning.

 

Maleriet er gjengitt med tillatelse av Maren Buchanan

 

Se også:

Sølvets kretsløp

Syn

Bønn fra den gudløse

Høst

 

 

Hva kan vi forvente oss av handelsavtaler?

Maquiladoras-fabrikk I USA, langs grensa til Mexico.

Maquiladora-fabrikk i Mexico, langs grensa til USA.                                                                                                                                                           

I 1993 ble NAFTA (The North American Free Trade Agrement), en handelsavtale mellom USA, Canada og Mexico, igangsatt.  Avtalen skulle skape 170 000 nye arbeidsplasser i USA i løpet av 2 år, amerikanske bønder skulle eksportere seg til velstand, Mexico skulle bli et velstandssamfunn med stabilitet og økonomisk vekst. Miljøet skulle bli bedre og sikre folkehelse og luft- og vannkvaliteten ville bli bedre.

I juni- nummeret av Le Monde diplomatique oppsummeres erfaringene: «20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt.» Dette er erfaringer som er verd å ta med seg mens de hemmelige TTIP og TISA-forhandlingene foregår. Dette har skjedd:  Fortsett å lese Hva kan vi forvente oss av handelsavtaler?