På veg mot et nytt krakk?

Fra tidsskriftet Rødt nr. 4/2014.

De siste ukene har det kommet flere og flere varsler om at mørke skyer samler seg i horisonten og at et nytt økonomisk krakk kan utløses når som helst. Det er særlig kombinasjonen av økonomisk stagnasjon, stor arbeidsledighet og høy gjeld som er problemet.

Den kapitalistiske økonomien er bygd opp utfra forventninger om framtidig profitt. Strikken tøyes mer og mer til den ryker. Da får vi en ny krise som alltid går ut over folk flest.

Dette er gammelt nytt. Men mer og mer tydelig kan vi se at kapitalismen styres mer og mer av mafiakarteller. Kapitalismen blir mer og mer kriminell. Vi skal se nærmere på dette i denne artikkelen.

Verdens største bankran

Finanskrisa 2007/2008 ble utløst av at amerikanske banker og finansinstitusjoner i en årrekke hadde gitt råtne lån, det vil si lån uten sikkerhet. Når låntakerne ikke kunne betale, sprakk boligbobla i USA som førte til en vedvarende krise i verdensøkonomien som har ruinert land og kastet millioner ut i arbeidsledighet og fattigdom. For å redde bankene, ble de hovedmottakere av gigantiske subsidier fra skattebetalerne, antatt å være opp mot 13 000 milliarder dollar globalt.  Dette tilsvarer omtrent 10 norske oljefond. [i]

Profitten forut for krisa var skyhøy, fordi bankene hadde utviklet en rekke smarte mekanismer hvor de delte opp og solgte de råtne lånene på det internasjonale finansmarkedet. Såkalte hedgefond, reine spekulasjonsfond, var svært aktive i denne prosessen.

Åtte norske kommuner hadde blitt lurt av meglerhuset Terra Securities til å investere framtidige kraftinntekter i såkalte «strukturerte kredittprodukter» i USA via bankgiganten Citigroup (Terra-skandalen). Da finanskrisa kom, tapte kommune 1 milliard kroner. Ingen søksmål mot Citigroup har ført fram selv om kommunene har vunnet noen millioner tilbake i søksmål mot Terras forsikringsselskap. [ii]

Bertolt Brecht skrev 80 år før finanskrisa: «Hva er vel å rane en bank mot å opprette en?”. Finanskrisa er verdenshistorias største bankran, men her er det bankene som robber skattebetalerne.  For i stedet for å få straff, er skurkene fått alle fordeler. Noen bøter er gitt, men de ansvarlige har gått fri og lever i dag med svimlende lønninger, bonuser og fallskjermer. Aftenposten skriver 30/7 2014 at det er en rekordgevinst for verdens største banker.

Hvitvasking av narkopenger

Bankene er mer og mer involvert i kriminelle virksomhet. Den italienske mafiaeksperten Robert Saviano skriver i sin siste bok «ZeroZeroZero» om hvordan store banker deltar i hvitvasking av narkopenger. En av verdens største banker HSBC, med hovedkvarter i London og med avdelinger i 85 land og 260 000 ansatte, har vært fastkjørt i en hengemyr av skandaler, skatteunndragelse og hvitvasking. Særlig skjerpende var det at banken hadde organisert overføringer av kofferter med sedler fra et meksikansk narkokartell. De kom likevel godt ut av det med en bot på 1,9 milliarder dollar og ingen strafferettslige konsekvenser.[iii] Dette utgjorde bare 1/3-del av pengene som stammet fra de meksikanske kartellene.

Dette er bare ett av eksemplene Saviano trekker fram. Hans konklusjoner er klare: «Hvitvasking lønner seg». «Verdens finanssentra holder seg flytende ved hjelp av kokainpenger.»

Enorm konsentrasjon

Finanskrisa har ført til en enorm konsentrasjon i noen få megabanker. Analyse av eierskapet av de store bankene og finansinstitusjonene viser at de dels eier hverandre, dels eies av noen få store investeringselskaper som f.eks. BlackRock. Det norske Oljefondet eier 9% av BlackRock og er også involvert med direkte eierposter i flere av de amerikanske bankene. Goldman Sachs og Morgan Stanley er på sin side sentrale rådgivere for Oljefondet og dets investeringer i USA.[iv] De store bankene er også blant verdens største aviseiere.

Denne enorme konsentrasjonen av makt og penger bruker selvsagt bankene til å berike seg ytterligere. Parallelt med dette øker den enorme forskjellene på fattige og rike i verden. Verdens 85 rikeste mennesker og deres familier rår i dag over like store verdier som den fattigste halvdelen av verdens befolkning til sammen, melder Oxfam. [v]

Bare 3 – 4% av de kapitalmengdene som flyter over grensene hver dag, er produktiv kapital. Resten er det Marx kalte «fiktiv» kapital, det vil si kapital som er rein spekulativ og som øker faren for nye kriser.

Spekulasjon i norske boliglån

I Aftenposten 17/7 står en oppsiktsvekkende artikkel med tittelen «Utenlandske investorer fråtser i norske boliglån.»: «I Norge ble en annen type boliglånspapirer lansert som en del av kuren mot finanskriser. Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) hyllet den nye ordningen:

Dette er selveste gullkortet, uttalte Halvorsen den gangen.

Det viser seg at den typen boliglånspapirer tvert imot har blitt spekulasjonsobjekter for utenlandske investorer. I 2014 vil de sitte på norske boliglånspapirer til en verdi av over 1000 milliarder kroner, tilsvarende 1/5-del av Oljefondet!

Norske banker pantsetter boliglånene uten kundenes tillatelse. Disse papirene, kalt OMF (obligasjoner med fortrinnsrett) er svært attraktive fordi de gir eierne god avkastning og lav risiko. Dersom norske banker får problemer, vil investorene stå foran norske kunder i køen til sparepengene. I praksis betyr dette at staten eventuelt igjen må inn med redningsaksjoner for bankene på ny.

Kritikken mot OMF´ene er blant annet at de bidrar til å heve boligprisene. [vi] Samtidig er norske husholdningers gjeld i størrelsesorden 2500 milliarder kroner, altså et halvt oljefond. På nettet flommer det over av tilbud, særlig rettet mot ungdom, om forbrukslån opp mot 400 000 uten sikkerhet og med skyhøye renter.  Som det står i reklamen fra en av de nettbaserte utlånerne: «Fordel med lån uten kredittsjekk: Det er en stor fordel for alle som sliter med gjeld og ubetalte regninger fra før.» [vii] Det markedsføres også lån til de som har betalingsanmerkninger.

Årlig vekst på utestående lån på kredittkort har i Norge vært på over ti prosent de ti siste åra, slik at volumet i dag er 2,7 ganger volumet i 2003.[viii]

Derivater, hedgefond og skatteparadiser.

For å omgjøre boliglånene til verdipapirer (OMF`er), må bankene opprette kredittforetak som de eier selv. Et av de finansielle instrumentene som brukes av kredittforetakene for å sikre seg mot rente- og valutasvingninger, er såkalte derivater. Derivathandel er bygd på usikre veddemål om kurs- og prisutviklingen på aksjer, eiendommer, valuta, råvarer osv. Internasjonalt er derivathandelen større enn børshandelen og vokser seg større også i Norge, melder Oslo Børs.[ix]

Forut for finanskrisa i USA, økte derivathandelen eksplosivt. I 2000 var den på 1000 milliarder dollar mens den var på 20 000 i 2006.[x] Derivater kjøpes helst av hedgefond.

Det finnes tusenvis av hedgefond i dag og deres forvaltere er blant verdens rikeste.[xi] De fleste hedgefond har adresse i skatteparadiser. Skatteparadisene skjuler formuer som tilsvarer mellom en tredel og halvparten av verdens årlige BNP.[xii]

Hedgefond ble tillatt i Norge under de rødgrønne.  I juni i år vedtok Stortinget, mot SV og LOs protester, å tillate private å investere i hedgefond. Forbrukerrådet har advart småsparere mot å investere i hedgefondene … [xiii]

Gjeld

Ofte kalles gjeld en udetonert bombe. En annen metafor vi kan bruke er at gjeld er det voksende misfostre i den fattiges mage. Det tynger henne mot marka og fødes aldri.

Dagens Næringsliv[xiv] melder at verdens gjeld er nå større enn noen gang. De skriver: «Den samlede gjeldsbyrden, både privat og offentlig, har økt fra 150 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt i 2001 til nesten 200 prosent etter finanskrisen i 2009 og 215 prosent i 2013.» Det betyr altså at gjelda er langt høyere enn før finanskrisa. I Hellas har gjelda kasta størstedelen av befolkninga ut i fattigdom. [xv]

Samtidig vet vi at det foregår flere hemmelige forhandlinger om nye handelsavtaler. Det gjelder TTIP mellom USA og EU, det gjelder frihandelsavtalen for tjenester (TISA) mellom en rekke land der Norge er svært aktiv, og det gjelder TIP, avtale mellom forskjellige Stillehavsland.

Felles for alle disse avtalene er all regulering av finanssektoren vil bli forbudt. . Statens oppgaver vil bare være å ha monopol på politi og militæret (nattvekterstaten), ellers skal alt annet underlegges de multinasjonale selskapene og bankenes makt. Dette gjelder også rettsvesenet.

Kapitalismen

En nærliggende konklusjon på denne artikkelen må være er at kapitalismen styres mer og mer av mafiakarteller og et finansoligarki som driver mer eller mindre lyssky virksomhet, blant annet i skatteparadis. Kapitalismen blir mer og mer er kriminell.

Det er dystre utsikter til en ny krise før den forrige krisa er over. Finanskrisa 2007/2008 var utløst av en mer dyptpløyende systemkrise. Kanskje blir neste krise utløst av et aksjekrakk slik det skjedde i 1929 på Wall Street, noe som bidro til førte verden ut i det inferno vi kaller den andre verdenskrigen.

Jeg har ikke her gått inn på diskusjonen om de grunnleggende årsakene til krisa. Jeg vil bare påpeke at Lenin allerede i «Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen» påpekte at under imperialismen inntar finanskapitalen en særskilt maktposisjon overfor industrikapitalen. Kapitaleksporten blir umåtelig viktig til forskjell for vareeksporten. Dette skrev han i 1917, for snart hundre år siden.

 Kilder

[i] http://www.lmd.no/?p=14730

[ii] http://www.nrk.no/nordland/_-dommen-beviser-at-vi-ble-lurt-1.11700178

[iii] http://www.lmd.no/?p=14730

[iv] http://steigan.no/2013/08/06/norge-og-den-internasjonale-storfinansen-2/

[v] http://inspirerende.wordpress.com/tag/oxfam/

[vi] http://theboombust.blogspot.no/2013/02/omf-skaper-potensiale-for-norske.html

[vii] http://www.xn--sms-ln-18-r-18af.com/lan-uten-kredittsjekk/#

[viii] Aftenposten 19/10 2014.10.22

[ix] http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Produkter-og-tjenester/Publikasjoner/Alt-du-trenger-aa-vite-om-opsjoner-forwards-og-futures

[x] Rune Skarstein: Økonomi på en annen måte 2009 side 383

[xi] http://www.hegnar.no/bors/artikkel501327.ece

[xii] http://steigan.no/2013/04/05/32-000-milliarder-dollar-i-skatteparadiser/

[xiii] http://www.forbrukerombudet.no/2014/07/11043482.0

[xiv] http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2014/09/29/1118/Makrokonomi/en-giftig-kombinasjon-kan-gi-global-konomikrise

[xv] http://www.keeptalkinggreece.com/2014/09/26/shocking-6-3million-greeks-live-in-poverty-or-are-at-risk-of-poverty/

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

3 kommentarer om “På veg mot et nytt krakk?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *