Ønsker krenkelser velkommen

Han har drømt om å bli martyr. Nå drømmer psykoanalytiker Shahram Shaygani om at muslimer selv vil demonstrere for Muhammed-karikaturer. 

Shahram Shaygani, opprinnelig fra Iran, er nå spesialist i psykiatri og klinikkoverlege ved Trasopklinikken i Oslo. Han kom til Norge for 30 år siden. Under Khomeiny ble han svært  religiøs, men kom på andre tanker i tenårene da han ble påvirket av sufismen, takket være en litteraturlærer, og begynte å lese Marx, Freud og Nietzsche.

I et intervju med han i siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologiforening (nr 10 2018), sier han blant annet at “hvis vi ikke utøver religionskritikk mot muslimer fordi vi mener å være snille, diskriminerer vi dem.”

Kjemper for sekulære verdier

Han er svært opptatt av å kjempe for det sekulære samfunnet: “Ytringsfrihet, som inkluderer religionsfrihet og retten til religionskritikk, er viktigere enn min tilhørighet og mine religiøse følelser”. Han sier at om musikalen Mormons bok heller hadde vært om Muhammed, hadde teatersalen blitt brent ned umiddelbart.

Han sier dessuten at han drømmer om at muslimer en gang skal demonstrere for Muhammed-karikaturer, og at hijab for barn burde vært forbudt i grunnskolen.  Han tror på en reformasjon av islam, men “akkurat nå er tendensen en sterke muslimsk identitet, i retning mer fundamentalistiske islam”.

I en tidligere artikkel i samme tidsskriftet uttrykker han det slik:

Jeg har i senere tid skrevet en del religionkritiske/islamkritiske kronikker. Personlig mener jeg at religionskritikk er nødvendig og sunt for individ og samfunnet. Samtidig har jeg advart om formen denne kritikken får. Etter min vurdering skal islamkritikk være inviterende, skape rom for undring, bidra med nytolkning og reformasjon, og bidra til å minske avstanden mellom minoriteter og majoriteten i Norge. Dessverre er retorikken som brukes i debatten om islam/muslimer, blitt mer og mer fordømmende og foraktfull.

Han er sterkt uenig med både Hege Storhaug og Sumaya Jirde Ali, men er svært opptatt av deres rett til å ytre seg. Han mener det er trist  at man stempler innvandringskritiske personer som rasister.

Støtte til Terje Tvedt

Til slutt i intervjuet sier han:

Jeg om til Norge og Orkdal og fikk all verdens muligheter. Hvis jeg skulle være tvunget til å si noe om norsksyndromet, så er det i tråd med Terje Tvedts tenking. Norge er postmodernistisk forvirret, unnvikende og sjenert. Nordmenn er tolerante og respektfulle mennesker, og jeg er ikke med på at nordmenn er rasister, det er feil å beskrive dem slik. Men Norge trenger en større bevissthet rundt sekulære verdier.

Shahram Shaygani er nok et eksempel på en av mange med muslimsk bakgrunn, som er kritisk til politisk islam og innser mer enn mange nordmenn betydningen av de sekulære verdiene: ytringsfrihet, rettsikkerhet, religionsfrihet, likestilling, skille stat/religion osv.

Noen av oss kaller dette også “norske verdier”. De er ingen selvfølge. Muslimske land arbeidet i FN for at verdensamfunnet skulle definere kritikk av religion som rasisme. Det var i forbindelse med FNs vedtak om rasisme i 2009. De muslimske landene nådde ikke fram med dette.

Men omtrent på samme tid (19/12 2008) sendte Justisdepartementet ut en pressemelding om at de ville foreslå å utvide straffebudet slik at det omfattet hatefulle ytringer mot religion og livssyn. Til erstatning for blasfemiloven ville de ha “et straffeansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser”, fordi “det kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet”. (Tvedt: Det internasjonal gjennombruddet side 184 og 185). Det betyr at den rød-grønne regjeringen to år etter karikaturstriden foreslo en lov som hadde blitt en åpning for å straffeforfølge redaktør Vebjørn Selbekks offentliggjøring av Muhammed – karikaturene. Forslaget ble av politiske grunner stoppet, men det forteller likevel mye om mentaliteten i ledende politiske kretser i møte med fundamentalistisk islam.

Se også:

Shahram Shaygani: Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister

Walid al-Kubaisi: Brubyggjaren som venstresida mistydde

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 72 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.