Norske tabuer del 2

Den svenske filmregissøren og forfatteren Roy Andersson har sammenfattet samtidas tabuer i bokttittelen: «Vår tids redsel for alvor». Protestfestivalen i Kristiansand har tabuer som tema i år. Men deres tabuer er tilfeldig sammenrasket, ufarlige og upolitiske. Her fortsetterer min alternativ liste:

6 – Norge som krigsprofitør

«Fredsnasjonen» Norge er blant de 20 største våpeneksportørene i verden.  Eksporten går til blant annet til Israel, Forente Arabiske Emirater, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, Egypt og Bahrain. Flere av disse landene driver ødeleggende kriger mot sine naboland  som i Palestina (Gaza), Jemen, Libya og Syria..

Kilder: 

http://www.klassekampen.no/article/20141108/ARTICLE/141109963

http://changemaker.no/rapport-hensynslos-vapeneksport/

7 – Norges støtte til regimet i Ukraina

Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?

Et eksempel: Det ukrainske parlamentet 9. april vedtok en lov, nå godkjent av president Petro Porosjenko, som gjør det straffbart å kritisere den fascistiske organisasjonen OUN og dens militære grein, UPA. OUN og UPA var under annen verdenskrigen involvert i nazistenes jødeutryddelser og kampen mot sovjetiske partisaner. I Volhynia og Øst-Galicia tok de livet av opp mot 100 000 polakker på den mest bestialske måte. De fleste var kvinner og barn. Samtidig er flere opposisjonspartier forbudt og forfulgt.

Kilder:

http://andresensblogg.no/nazistene-i-ukraina/

http://andresensblogg.no/ukraina-anerkjenner-krigsforbrytelser/

8 – Norge som “verdens barmhjertige samaritan».

I følge Thorbjørn Jagland er Norge «en humanitær stormakt» og «en stormakt i internasjonalt fredsarbeid».  Dette er viktig pilarer i konstruksjonen av det norske selvbildet. Bistandsorganisasjonene lever i korporativ symbiose med Staten. Bistanden gjennom femti år har overhodet ikke endret noe på maktforholdene i verden.

Siden bistand, menneskerettighetsarbeid og fredspolitikk har hatt en enestående legitimitet i Norge, er det risiko forbundet med å analysere politikkfeltet kritisk og distansert. Den norske modellen for freds- og konfliktløsning har hatt en entusiastisk tilslutning og utviklingsprosjektet en nærmest monopolitisk  oppslutning.

Terje Tvedts forord i  Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen 2. utgave (Gyldendal 2009)

9 – Kapitalismekritikken

Hemningsløse markedsøkonomien gjør mennesker om til varer som så kastes bort. Det gjelder ikke lenger bare utnytting og undertrykking, men noe nytt.

– Pave Frans i 2013

Han forsterket kritikken i sommer. Kapitalismekritikk er nærmest fraværende i norsk offentlighet. Pavens kritikk av kapitalismen ligger til venstre for samtlige norske partier, muligens med unntak av Rødt.

Kilde:

http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Paven-langet-ut-mot-kapitalisme-3734621.html

10 – Alkoholens ødeleggende virkninger

Å peke på alkoholens ødeleggende virkninger har ingenting med moralisme å gjøre, men å tematisere et alvorlig samfunnsproblem. Alle kjenner til dette, men få vil snakke om det.

 

Tillegg:

Protestfestivalens tabuer:

«Mann er mann, kvinne er kvinne; forskjellene mellom oss må aksepteres og respekteres» «Du skal ikke bryte ekteskapet, uansett» «Også kvinner slår» «Samboerskap og sex før ekteskapet er synd» «Jeg har valgt å ikke få barn» «Depresjon er en venn og en friskdom, ikke en sykdom som mange tror» «I blant hater jeg middelklassen mest av alt» «Abort er drap» «Innfør radikal borgerlønn: Lik lønn for alle, uansett yrke og uansett om man er i arbeid eller ikke» «Utroskap kan være sunt for ekteskapet»