Norske Skog: Absurd teater i flere akter

I disse dager blir skjebnen til den kriserammede papirprodusenten Norske Skog avgjort i forhandlingene mellom aksjeeierne og kreditorene, det vil si forskjellige typer investeringsfond som har spekulert i at selskap ikke kan betale gjelda si.

Gribbefondene slåss seg imellom om deling av bytte. Det er ikke noe vakkert syn.

Før valget gikk politikere fra Rødt til Høyre ut med ønsker om at staten skulle sikre arbeidsplassene. Og den norske staten er involvert, men på gribbenes side. Oljefondet har investeringer i milliarder i flere av disse fondene som Blackstone, BlackRock og Sampo. 

Dagens Næringsliv skriver 6/10:

Et selskap i nød tiltrekker seg investorer som spesialiserer seg på nettopp kriserammede selskaper, ofte såkalte hedgefond i London og USA. Det kan være store penger å tjene selv i de mest håpløse situasjoner dersom man inntar de riktige posisjonene og lykkes med å styre utviklingen til sin egen fordel.

Det er solgt kreditttapsforsikringer (CDSer) for 35 milliarder kroner i et selskap som har en negativ egenkapital på 558 millioner kroner! CDS (Credit default swap) er en type derivater som beskytter kreditorene.

I to omganger, i april 2016 og september 2017, bestemte en ekspertkomité av diverse banker og finansinstitusjoner at selskapet hadde misligholdt gjelda. Dette utløste milliardutbetalinger til investorer som har vedda på mislighold gjennom såkalte CDS-kontrakter.

I dag består kreditorene av to grupper:

“Seniorgruppa” som har sikrede lån, det vil si at de har pant i Norske Skogs sju fabrikker. Disse har i realiteten overtatt bedriften via et datterselskap.

Seniorgruppa består av det amerikanske investeringselskapet Blackstone, gjennom datterselskaper som GSO Capital Partners og Cyrus Capital, og dessuten andre investerings- og hedgefond som Ocean Wood Capital Partners, Blue Bay Capital, Santos Capital  og Sampo.

Talsmannen for seniorene er Sven Ombudstvedt. Han trakk seg konsernsjef i april i år etter å ha solgt ut alle sine aksjer, noe som sendte aksjekursen til bunns i selskapet han leda. Deretter bytta han side samtidig som han beholdt sin direktørlønn som etterlønn i Norske Skog.

“Juniorgruppa” som har usikrede lån. Om denne gruppa skriver Dagens Næringsliv:

Dette er en mangfoldig gruppe av ulike investorer, og det finnes ikke noe register som identifiserer dem. Norske Skog har selv sagt at selskapet har begrenset innsyn i hvem långiverne i denne gruppen faktisk er. DN har snakket med noen av dem, men de har ikke ønsket å stå frem med navn. Flere av dem er internasjonale forvaltningsselskaper spesialisert på investeringer i kriserammede selskaper. Ifølge nyhetsbyrået Debtwire består juniorgruppen blant annet av Contrarian Capital, Halcyon og Blackrock.

Disse spekulative fondene er vant med å operere i det skjule, profittere på kriserammede bedrifter, true med utpressing og rettsaker om de ikke får det som de vil. Talspersonen for “juniorgruppa” er anonym, men jobber for et internasjonalt forvaltningsselskap med base i USA,  ifølge DN.  Hvem disse usikrede obligasjonseierne er, har altså ligget i mørket helt til DN røper at BlackRock er med i “juniorgruppa”.

BlackRock er verdens største kapitalforvalter og forvalter en kapital som er større enn alle lands BNP med unntak av USA og Kina. Oljefondet er nest største aksjeeier i BlackRock og er med i dette “gode” selskapet.

For mens EØS-avtalen hindrer staten i å gå inn på eiersida og redde arbeidsplassene i Norske Skog, er det ingenting som hindrer staten i å investere i de verste gribbefondene i verden.

Hvordan har vi endt opp her?  Og hva sier de politikerne som før valget lovet å redde Norske Skog?

Dette er absurd teater, men kan fort forvandles til en gresk tragedie for de ansatte i selskapet og for hele den norske skognæringen.

Leserinnlegg i Klassekampen 10/10, litt forkorta

og i Fædrelandsvennen 16/10 

Se også:

Nye milliardutbetalinger til spekulantene i Norske Skog

Hvem felte Norske Skog?