Mobiltelefonen hører ikke hjemme i skolen

foto: Barnevakten

I år har jeg 80 nye elever: to førsteklasser i norsk (musikk/dans/drama) og en andreklasse (studieforbredende) i eldre historie. De rykker inn i klasserommene: blide, positive, våkne. Dette er også Skole-Norge. La oss ikke glemme det.

Jeg tar først en økt med studieteknikk i alle klassene; det vil si jeg bruker ikke det kjedelige begrepet «studieteknikk»; jeg kaller det «Å lære å lære». Jeg sier: Jeg vil bevisstgjøre dere om tre saker: kosthold, lesestrategier og bruk av mobil.  Godt kosthold har de hørt om fra før, men lesestrategier? Jeg sier: Det er viktig å skumme over innholdet først i læreboka: les ingressene, studer illustrasjonene, få oversikt før du begynner å nærlese, stopp opp og noter ned ved vanskelige ord, helst på papir, spør læreren eller medelever, skill viktig og mindre viktig stoff, prøv å formulere lærestoffet med egne ord, husk å repetere ofte. Jeg snakker om indre og ytre motivasjon: Det er bare når du er aktiv at fag blir interessante.  Alt dette er elementært, men har de hørt dette før? I alle fall ikke på en systematisk måte. Merkelig.

Jeg sier: Mobiltelefonen stimulerer deg hele tida, stjeler konsentrasjonen. Finn en bedre sengekamerat! Hjernen trenger hvile. Til slutt leser vi en artikkel av psykologistudenten Eir Torvik som stod i Klassekampen 9 august: «Selvregulering, klasse og mobilbruk». Torvik har gitt det mest fornuftige bidraget til debatten om mobilbruk i skolen så langt. Hun argumenterer blant annet for et nasjonalt forbud fordi «barns evne til selvregulering er en av ferdighetene som utvikler seg tregest, og som barn trenger mest hjelp med. Det skyldes både naturlig modning, ved at de frontale delene av hjernen er ferdigutviklet en gang i 20-åra, og den erfaringen og støtten man får med å regulere følelser, oppmerksomhet og atferd gjennom oppveksten.»

Torvik peker på at det også er et klassespørsmål: «En skole hvor mobilbruken er lite regulert, fungerer altså best for de ressurssterke.»

Det er en avansert artikkel. Jeg ber elevene bruke det de har lært om lesestrategier når de leser denne artikkelen. Vi diskuterer vanskelige ord som «kognitive ferdigheter», «selvregulering» og «de frontale delene av hjernen». Alle elevene er ikke enige i nasjonalt forbud, men ingen uttrykker Elevorganisasjonens syn om at «mobilbruk i timen er ofte eit resultat av at undervisinga opplevast uinspirerande eller irrelevant».

Mine nye elever er barn født i vårt århundre. Vi kan føre en fornuftig samtale ut fra Torviks artikkel. Disse elevene er femti år yngre enn meg. Jeg tenker: Begrepene  «generasjonsmotsetninger» og «digital natives» er oppfunnet av smarte reklamefolk!

Det er jo den direkte samtalen mellom mennesker som fører verden framover – og som alltid har vært fundamental i enhver overføring av lærdom fra eldre til yngre. Mobiltelefonen hører ikke hjemme i dette spillet. Alle har jo egne datamaskiner når det er nødvendig å bruke i pedagogisk sammenheng. Mobilen trenges ikke, den ødelegger bare konsentrasjonen og det sosiale samspillet mellom mennesker i en skolehverdag. Er dette så vanskelig å forstå?

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

4 kommentarer til «Mobiltelefonen hører ikke hjemme i skolen»

    1. Ja, det er mitt siste halvår i skolen etter 25 år. I denne perioden ble det innført digital ferdigheter i skolen på lik linje med det å skrive, regne, lese og muntlige ferdigheter. Men det er tydelig at i grunnskolen – og i mange videregående skoler – lærer ikke elvene elementær lesestrategi.

  1. Jeg er også lærer, men i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. Helt enig angående mobiltelefon og er også skeptisk til bruk av digitale verktøy i tide og utide. I matematikk skal elevene lære å bruke programmer som Geogebra og Excell eller tilsvarende regneark. Det ser ikke ut til at noen lærer matematikk av disse programmene. Selv om elevene relativt lett lærer å bruke programmene teknisk er alt glemt etter et par måneder.
    Kommunen har innført bruk av nettbrett påalle trinn og lærebøker på papir skal etterhvert fases ut og all skriving skal foregå på nettbrettet. Elevene er ikke udelt begeistret heller.
    Det er mye å holde styr på og mange prosedyrer som skal beherskes i den digitale verden. Dessuten vil mye være utdatert om noen år.
    Det er etterhvert blitt en stor utfordring med «selvregulering» og da størst for de som har de største utfordringene fra før.
    Jeg for min del bruker mest mulig av de gamle metodene så lenge vi har lærebøker og papir.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.