Lotteritilsynet bannlyser Gaming Innovation Group

Kontoer tilhørende seks spillselskaper på Malta har blitt blokkert av Lotteritilsynet. De er mistenkt for å drive ulovlig i Norge, melder NRK søndag.

Norske banker har ikke lov til å overføre penger til kontoer som innehas av utenlandske spillselskaper, som markedsfører seg i Norge og tilbyr nettbaserte kasino- og pengespill til spillere uten tillatelse.

De seks selskapene er Betsson, Co-Gaming Ltd., L&L Europe Players Ltd., the Kindred Group, Lucky Dino Gaming Ltd. – og the Gaming Innovation Group. (GiG)

GiG eier som kjent Start FK. Vedtaket setter selvsagt klubben i et pinlig lys, men like mye Fædrelandsvennen som dekker over at GiG driver ulovligheter.

GiG er et selskap registrert i en postboksadresse i skatteparadiset Delaware i USA, med forretningsadresse i Florida.  Den daglige ledelsen av selskapet drives fra Malta. GiG har også datterselskaper blant annet registrert på De britiske Jomfruøyene og Curacao i Karibia. Omsetning i 2017 var 120 millioner euro, og selskapet har 700 ansatte globalt.

Les også:

Kasinokapital inn i Start FK

Jeg Har Set En Rigtig Negermand

Enhver historisk epoke må tolkes ut fra sine forutsetninger. Når Pippis pappa «negerkungen» blir sensureres vekk i moderne utgaver, er det en undervurdering av at barns evne til å forstå at mye var annerledes i «det förflutna» som svenskene så vakkert uttrykker det. Se her en dansk variant av det samme fenomenet. «Jeg Har Set En Rigtig Negermand» med Lille Bo Familien Andersen fra 1970. Ikke helt politisk korrekt ……….

Ordførerne og bygdedyret

foto: Ordførerne Astrid Hilde (Ap) og Johnny Greibesland (Sp) 

Om ett år opphører Søgne og Songdalen som kommuner og blir en del av storkommunen Kristiansand. De to ordførerne i disse kommune har spilt en nøkkelrolle i denne prosessen – klart mot folkemeninga som kom til uttrykk i folkeavstemninger i begge kommunene.

I en nyttårshilsen i Søgne og Songdalen Budstikke 2/1 skriver ordfører Johnny Greibesland (Sp) følgende:

Jeg samarbeider mye med ordføreren i Søgne, i mine øye en svært dyktig og tøff ordfører som har det mer krevende enn de fleste, med et bygdedyr som jobber mot henne (det politiske flertallet).

Begrepet «bygdedyr» ble først brukt av forfatteren Tor Jonsson i novella «Liket». Novella forteller om en skolegutt, bestevennen til jeg-fortelleren, som blir mobba til å begå selvmord. Det er ikke bare skolekameratene som deltar i mobbinga, men folket i bygda. Jeg-personen er sikker på hvem som drepte kameraten; det er bygdedyret:  «Bygda drap Arne. Eg visste kven mordarane var og sa det. Da glefste grenda etter mitt liv òg.»

At en ordfører karakteriserer et politisk flertall i nabokommunen – og i egen kommune – på denne måten, er uhyre lite respektfullt. Dette uttrykker en forakt for demokratiet som Greibesland nok en gang avslører for all verden.

Svein Ludvigsens ugjerninger

Plakaten er laget av Kystaksjonen

Svein Ludvigsen (Høyre) er sikta for å bruke sin stilling som fylkesmann i Troms til å utnytte asylsøkere seksuelt. Saka er mye omtalt i mediene, men mindre kjent er hans politiske ugjerninger fra hans tid som fiskeriminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001 – 2005.  I 2005 gav Ludvigsen  bort «evige» fiskekvoter verd titalls milliarder kroner gratis til en håndfull tråleeiere med støtte fra Høyre, FrP, Venstre og KrF.

Det har vært vanlig i Norge å kjøpe fiskerikvoter fra andre båter. Men disse kvotene var tidsavgrensa.  Over natta bestemte så Ludvigsen at disse kvotene skulle være uten tidsavgrensning, altså at enorme fellesressurser ble privatisert en gang for alle – og gitt til noen kvotebaroner med blant annet Kjell Inge Røkke i spissen.

I 2005 overtok de rødgrønne og satte en tidsavgrensning på kvotene til 25 år. Fiskebåtrederen Eivind Volstad gikk da til sak mot staten med den begrunnelse at den nye regjeringas inngripen var i strid med Grunnloven. Nærmere bestemt paragraf 97: «Ingen Lov maa gives tilbagevirgende Kraft.». Han tapte til slutt så vidt i Høyesterett i 2013.

Ludvigsen ville altså for evigheten privatisere våre felles ressurser som kan høstes i tusenvis av år framover. Denne forbrytelsen blir han aldri straffa for.

Kilde: Henning Røed: ««Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?»

Støtte til Inga Marte Thorkildsen

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen har gitt beskjed om at Astrid Søgnen må gå av som utdanningsdirektør når hun fyller 67 år i november. Samtidig sier Inga Marte Torkildsen at hun forsetter som skolebyråd.

Jeg mener dette er positive nyheter. Astrid Søgnen har i hele sin karriere konsekvent gjort livet surt for lærerne. Da jeg som nyutdanna lærer i 1993, fikk jobb på Nesbru videregående skole i Asker, husker jeg møtet med skolebyråkraten Søgnen. Hun var da ass. utdanningssjef i Akershus. Hun hadde undertegna et skriv til skolene der hun hadde funnet ut at det var mulig å spare penger på lærernes såkalte «gangtid». Det var den tida det tok for en lærer å gå fram og tilbake til klasserommet. Disse minuttene «spiste av» undervisningstida – og i løpet av ett år ville det utgjøre en ekstra ukes arbeid for lærerne! Fortsett å lese Støtte til Inga Marte Thorkildsen

Å lykkes i livet

I dag har Klassekampen nok en reportasje om Kunstsiloen. Men igjen unngår Klassekampen å berøre den finansielle kilden til Tangens kunstsamling. De nevner ikke en gang at han er hedgefondforvalter.

Gjennom flere artikler i fjor og i år har Klassekampen belyst flere sider ved Kunstsiloprosjektet. Men jeg tipsa dem blant annet om det tvilsomme ved Henriks Syses dobbeltrolle som moralsk alibi for Tangen samtidig som han er oppført som styremedlem i Tangens postboksselskaper på Caymanøyene.  Moral har tydligvis en pris. Tipset ble aldri fulgt opp.

Poenget er at Tangen har tatt hele rommet, fysisk og ideologisk. Det er ingen som setter mer pris på oppslagene i Klassekampen enn Tangen sjøl, nå også med «venstresidas avis» som sin allierte.

Det er også uhyggelig å se hvor blinde kultureliten er for hvordan de bidrar til å legitimere den globale kapitalismens mest spekulative virksomhet og  finansfyrstenes smarte dekkoperasjoner for å skjule sine finansielle kilder bak en fasade av kunstinteresse og veldedighet.

Uimotsagt får Tangen  avslutte dagens reportasje:

Hvem er det som kan dra i land denne typen prosjekter? Dette er ikke en gjeng amatør som aldri har fått til noe i livet sitt, sier  Tangen med henvisning til styret og ledelsen i SKMU og hans egen stiftelse.

 Og Tangen sjøl har jo lykkes over alle sammen – som Kjartan Fløgstad peker på –  som får det offentlege til pent å betala for å kanonisera givaranes kunstsmak.

I motsetning til oss andre som utfører vanlig jobber til vanlige lønninger som snekkere, lærere, sykepleiere, bussjåfører og alle de andre amatørene som aldri har fått til noe i livet, som ikke unndrar skatt og må betale for gildet.

foto: Weiby, NRK

Les også:

Søndagsskolelærer Syse på veg til Paradiset

Klassekampen på fanget til hedgefondforvalter Nicolai Tangen

Det har vært utallige artikler i Fædrelandsvennen og Aftenposten som ligger flate for Nicolai Tangens «kunstgave» som etter hvert skal utstilles på Kunstsiloen i Kristiansand, et prosjekt som vil koste skattebetalerne hundrevis av millioner kroner.

Klassekampen kopierer denne glansa journalistikken på lørdag under overskriften «Samlingen det strides om». Men til tross for den «kritiske» overskriften, er den fire siders reportasjen helt på Tangens premisser. Det eneste det stilles spørsmålstegn med, er om samlinga har noen «huller».  Mangemilliardær Tangen får breie seg fritt og får seg til å si:

Jeg synes generelt at «establishment» er ganske kjedelig. Jeg liker kunstnere som utfordrer det etablerte, som Per Kleiva og Kjartan Slettemark, sier Tangen.

Denne frekkheten får Tangen ytre uimotsagt. Men aner ikke Klassekampen hvordan Tangen har kunnet finansiere sin hobby? Fortsett å lese Klassekampen på fanget til hedgefondforvalter Nicolai Tangen

Monsanto dømt til å betale milliarderstatning

Gartneren Dewayne Johnson vant over Monsanto Foto: Pool News / Reuters

Gartneren Dewayne Johnson (46) brukte ugressmiddelet Roundup på arbeid og fikk ved to anledninger ugressmidler over seg, og ved begge anledningene ringte han nødnummeret til produsenten Monsanto, men fikk ikke hjelp. Han lider nå av uhelbredelig kreft. Han gikk til søksmål mot Monsanto og er av en domstol i San Francisco tilkjent en erstatning på 39 millioner dollar, skriver NRK. I tillegg må Monsanto betale en bot på 250 millioner dollar for å ha underslått kreftrisikoen ved bruk av glyfosat som er det virksomme kjemiske stoffet i Roundup.  Fortsett å lese Monsanto dømt til å betale milliarderstatning

Det kjemiske landbrukets stille folkemord

Et barn i Argentina med antatte glyfosat-skader (Kehrer Verlag / Pablo Piovano).

Argentina er en av verdens ledende produsenter av soya som eksporteres til dyrefor i Europa og Kina. Soyamarkene strekker seg over den enorme pampasen i områdene rundt Buenos Aires. Mengder av ugressmiddelet glyfosat sprøytes med fly over markene og fører til store helseproblemer for landsbybefolkningen. I realiteten foregår det et stille folkemord.  Fortsett å lese Det kjemiske landbrukets stille folkemord

– Det er tryggere å være ku enn kvinne i India

En kommentar på steigan.no til meg fra Margit Nesland ber meg skrive noe om undertrykkelsen av kvinner i India. Her kommer et kort svar:

«Det er tryggere å være ku enn kvinne i India», sier den indiske forfatteren Arunhati Roy (bildet). Hun er en viktig kilde til å forstå kvinnenes situasjon i India. Jeg har presentert hennes forfatterskap på bloggen min tidligere, se her og her.

Både i arabiske land og i India er det en patriarkalsk tradisjon kombinert med giftig blanding av kultur og religion, som holder kvinnene nede. Vi kjenner jo til æresdrapene, brudebrenningene, overfall og voldtektene i India (og andre asiatiske land).

Undertrykkelsen av kvinner i India har sine særtrekk. Det er ikke flerkoneri og kjønnslemlestelse som i mange arabiske og afrikanske land, men til gjengjeld bygger hinduismen opp under det føydale kastesystemet. Kvinnene kommer nederst også her.

Det gjelder ikke minst blant de kasteløse og i urfolket med til sammen mange hundre millioner mennesker.  I hinduismen er dessuten den fatalistisk tankegangen om reinkarnasjon i ekstremt grad med å opprettholde føydale bånd og forestillinger. En eldgammel føydal tradisjon ser ut til å kunne forenes med en moderne, nyliberal kapitalisme. Det bør virkelig være et tankekors for kapitalismens forsvarere.

Revolusjoner i disse landene vil aldri lykkes hvis de ikke har kvinnenes rettigheter og velferd som et grunnleggende mål.