Fremmed

 Da jeg så han første gangen, hadde det store soluret begynt å kaste lange skygger innover Juninsletta.  Jeg så en lut skikkelse i en jordfarga poncho, like etter krysset der hovedvegen fortsetter fra La Oroya  til Cerro de Pasco. 

Han vandra langs Juninsjøen.  Ildhjulet speila seg i sjøens kalde blikk, øye i øye. En flokk ender tok av fra sjøen, en etter en, med sine hvite og røde vinger – som fargene i det peruanske flagget.  Fortsett å lese Fremmed

Elv

Kvinner ved elva
«Kvinner ved elva» av Maren Buchanan

Det er en gammel mann i elva. Han favner strømmen med rolige tak. Han betrakter barna som bygger sandslott ved bredden, betrakter mødrenes yppige symmetri, betrakter krampetrekningene i fiskernes garn.

Han vender seg om på ryggen og betrakter de flyktige skyene.

En gammel mann i gammelt vann i en gammel strøm i en gammel munning.

 

Maleriet er gjengitt med tillatelse av Maren Buchanan

 

Se også:

Sølvets kretsløp

Syn

Bønn fra den gudløse

Høst

 

 

Sølvets kretsløp

last ned

 

Til minne om Eduardo Galeano (1940 – 2015)

 Avtrykket av slavens hand på sølvklumpen er borte, men sølv forsvinner ikke.

Det er støpt til barrer og mynter, låst inne i dype hvelv eller forma til bestikk på fint folks bord.

Men sølv forsvinner ikke. Så på klare netter på høysletta står menneskene opp fra sine leier og peker: De kjenner igjen skimmeret i månens stråler.

 

Syn

Du forlater festningsmurene

og  går steintrappene ned til havet

og byen åpner sine porter

og alt levende sine porer

og du folder deg ut

og favner over fjellene

og markene med moden mais

og havet svarer deg

med sin sang av sand og salt

og dine øyne fødes på ny og på ny

og du bryter brødet

med de som bryter stein

 

 

                                    Øyvind Andresen

Høst

Som glinsende svarte slagskip

stamper sneglene seg fram

over parkens oseaner

av grå grusganger

 

Som pansrede svarte kjøretøy

kravler tordivlene seg inn

under parkens depoter

av råtnende løv

 

Som en soldat på veg mot fronten

kommer jeg marsjerende

over parkens plener

med døende gress

 

Som bomber brått fra alle hjørner

faller haglene ned

med virvlende trommeslag

mot redskapsbuas bølgeblikk

 

Som en slagmark dekka med hvit aske

ligger parken forlatt

uten uling fra sirener

uten tegn til liv

 

Som vinden som virvler løse blader

gjennom store kroner

høster krigsherrene sedler

fra brente greiner

 

                           Øyvind Andresen

havhesten

600delac

Delacroix: Hest skremt av storm (1824)

 

Fra den magnetiske høysletta kommer de

langs de lysende stier

drivende gjennom natta

hest og rytter

som to elskende

 

Skummende av fråde når de havet

som uten stans

kysser kysten

med sitt hvite skum

 

Som det første menneske

som en gang steg opp fra havet

står rytteren ensom på stranda

 

med lepper sprukne av salt

med øyne hete av feber

gransker han synsranda

idet natta faller om kull

 

En styrtsjø slikker

de blødende klippene

og velter rytteren overende:

 

Mennesket mellom elementene

bæreren av bevisstheten

 

Frådende reiser hesten seg

med bølgende man

og steiler mot havet

 

                                   Øyvind Andresen

Andre korttekster:

Elv

Sølvets kretsløp