van Gogh: Såmannen (1888)

Tittelen på et maleri styrer tolkinga i en retning.

Denne såmannen: Hvem er det? Enhver får tenke sitt.

Jeg tenker at dyrkinga av sola er universell og har oppstått i totalt forskjellige kulturer over hele kloden, i sivilisasjoner som i det gamle Egypt og hos indianerne før Columbus.  Men også i mer primitive kulturer, altså hos folk som mente det var en sammenheng mellom såing og høsting, og at det var jordas grøde som la fundamentet for alt menneskelig liv.

Så primitiv kan man altså være!

For meg er denne såmannen ingen annen enn bonden som sprer frøene, for er et frø noe annet enn innkapsla sol?

Dette maleriet skaper verden på ny. Men poenget  er at det er slik med nesten alle van Goghs malerier.  

John Berger sier at van Goghs geni lå i at når han malte en stol, et par sko eller et ansikt malte han selve verdens tilblivelse. Alt har en oppgave innenfor en helhet. Fortsett å lese van Gogh: Såmannen (1888)

van Gogh: Veveren ved et åpent vindu (1884)

van Gogh framstilte i mange av sine malerier og tegninger mennesker i arbeid. Særlig er dette typisk i hans tidlige kunst. «Arbeidet er menneskets egentlige egenskap», skrev han i et brev til broren.

Det er likevel få spor i kunsten hans som viste at han levde i et industrisamfunn. I noen få bilder skaper et passerende tog dynamikken.  Men ellers er det en før-industriell verden som preger kunsten hans.

Å framstille vevere er et klassisk motiv i nederlandsk malerikunst. Dette maleriet fra hjemmeproduksjon er for øvrig er malt nøyaktig hundre år etter at briten Edvard Cartwrigt tok patent på den mekaniske vevstolen som skulle erstattet ti handvevere.  Fortsett å lese van Gogh: Veveren ved et åpent vindu (1884)

van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

van Gogh malte mange portretter av bondekvinner.

Vi legger merke til uttrykket i øynene hennes: Er de ikke både matte og skarpe?

Hennes klær har farger som viser at hun er jordas datter.

Ellers veit vi ingenting om henne.

Vi kjenner ikke hennes navn. Vi kjenner ikke hennes lengsler.

Kunne hun lese? Var det noe lys i hennes liv?

Hadde hun barn som hadde overlevd barndommen?

Hadde hun begavelser som aldri fikk utspille seg på grunn av de begrensningene som ble satt av hennes livsbetingelser?

Hun må ha levd et hardt liv med arbeid fra morgen til kveld.

Det er slike mennesker som til alle tider har holdt verden oppe.

Vi veit ikke stort om henne, men vi ser at van Gogh løfter denne kvinnen opp fra folkedypet slik at hun blir et individ.

 Mer om van Gogh følger etter hvert.  Fortsett å lese van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

van Gogh: Potetspiserne (1885)

van Gogh var begeistret av forfatterskapet til Zola, men var ikke naturalist selv. Dette kjente maleriet  Potetspiserne (1885) er likevel svært naturalistisk.

Menneskene er en forlengelse av hva de spiser. En parafinlampe kaster det fattigslige lyset over deres måltid.

van Gogh skreiv om dette bildet:

Jeg har arbeidet for å skape den assosiasjon at disse menneskene som sitter der og eter poteter ved usselt lampelys, selv har gravd i jorda med de samme hendene som de graver i fatet med.

Bildet forteller om grovarbeid og at disse menneskene ærlig har fortjent måltidet sitt—-

Jeg vil gjerne at det skal føre tanken hen på et annet slags liv enn det som vi som dannende mennesker lever.

Derfor synes jeg slett ikke at alle og enhver sånn uten videre skal synes det er vakkert eller godt.

 Mer om van Gogh følger etter hvert.

Fortsett å lese van Gogh: Potetspiserne (1885)

van Gogh blant belgiske gruvearbeidere

van Gogh: Gruvearbeidernes koner bærer kullsekke (1881 – 82)

I 1878 dro van Gogh til gruveområdet Borinage i provinsen Vallonia i  Belgia der han arbeida som lekpredikant blant gruvearbeiderne.

Arbeiderne og deres familier levde under elendige forhold. Her var gruvegangene skorsteinspiper. I trange gruveganger krøp arbeiderne med lungene fylt av kullstøv ved hvert åndedrag.

Også mange barn trakk små vogner med kull. Hester ble senka ned i gruvene for å trekke de største vognene. De kommer aldri opp i levende tilstand. De ble blinde pga. mangel på lys.  Fortsett å lese van Gogh blant belgiske gruvearbeidere

van Gogh var en stor visjonær maler

Som kunstner levde van Gogh  (1853 – 1890) i ytterste fattigdom. Han var avhengig av økonomisk støtte fra sin bror og venn Theo.

Av van Gogh finnes i dag 1700 verk, 900 tegninger og mer enn 800 malerier. Han døde i 1890 for egen hånd, 37 år gammel. I dag er han blant verdens mest populære malere.

I sitt korte liv fikk han solgt et maleri. I dag selges hans malerier og tegninger, det vil si de verkene som ikke er redda for offentligheten, til astronomiske summer. Mer eller mindre mafiose finansfyrster smykker seg med å være kunstkjennere og bruker hans verk som spekulasjonsobjekter.   Fortsett å lese van Gogh var en stor visjonær maler

Marxisme for nybegynnere

Onsdag 10.. februar holdt jeg et foredrag om marxisme for elever og lærere på Vågsbygd videregående skole. Jeg fikk hjelp til den digitale presentasjonen av sønnen min, Runar. Det var stor interesse for foredraget.

Og her ligger presentasjonen. Den er kort og med lite tekst og må utfylles med kommentarer fra en foredragsholder.

I foredraget leste jeg teksten «Hyllest til min blyant». Den finner du her

Her ligger Oxfam-rapporten for 2016. Jeg refererte stadig til den under foredraget.

Spre dette videre hvis du synes andre kan ha nytte av det. Tida er overmoden.

Havhesten

Fra den magnetiske høysletta kommer de

langs de lysende stier

drivende gjennom natta

hest og rytter

som to elskende

 

Skummende av fråde når de havet

som uten stans

kysser kysten

med sitt hvite skum

 

Som det første menneske

som en gang steg opp fra havet

står rytteren ensom på stranda

 

med lepper sprukne av salt

med øyne hete av feber

gransker han synsranda

idet natta faller om kull

 

En styrtsjø slikker

de blødende klippene

og velter rytteren overende:

 

Mennesket mellom elementene

bæreren av bevisstheten

 

Frådende reiser hesten seg

med bølgende man

og steiler mot havet

 

                                     Øyvind Andresen

Søndagsskolebarn

Et år etter lærerstreiken, skrevet på streikens siste dag.

Før var vi søndagsskolebarn. Vi satt på første rad og rakk hendene i været før vi svarte. Vi klistret engler og stjerner inn i bøkene våre.

Det var også de som satt på bakerste rad og hadde skitne negler. Frøken sa de burde vaske munnene sine med såpe. Vi kjente dem ikke, men visste at de var blant de fortapte.

Fortsett å lese Søndagsskolebarn