Norge dreiv ikke med slavehandelen

Maleriet viser barken  "Ram" av Arendal for fulle seil (Aust – Agder museum KUBEN) Arendals vekst til å bli Norges største sjøfartsby på 1700- tallet skyldes i hovedsak trelasteksport samt korn- og varehandel, i liten grad slavehandel.

Historiker Trond Bjerkås kommenterer (Fædrelandsvennen 9/7 og Argument Agder 11/7) min artikkel i der jeg stiller spørsmålet «Var Norge en slavenasjon?». (Argument Agder 4/7). Jeg konkluderer med at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan Norge som nasjon ikke holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen på 1600 og 1700-tallet.

Jeg takker Bjerkås for hans saklige svar, og jeg vil gjerne utdype mine argumenter:  Fortsett å lese Norge dreiv ikke med slavehandelen

Brannmuren er full av hull!

Innlegg stod på trykk i Fædrelandsvennen 10/7. Artikkelen er en sterkt bearbeidet og oppdatert versjon av en artikkel som ble publisert i nettmagasinet Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas.

Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.

Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske.

Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).

Likevel er det ikke endelig avgjort om han får jobben. Representantskapet i Norges Bank, bankens kontrollorgan, har valgt å sende saken over til Stortinget. Det skal avholdes en høring i Stortinget 10. august. Fortsett å lese Brannmuren er full av hull!

Var Norge en slavenasjon?

Modell av slaveskipet "Fredensborg" som kom i drift og forliste utenfor Tromøya i 1768. foto: Norsk Maritimt Museum. Artikkelen ble først pulsert i Argument Agder

Var Norge var en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Må Norge unnskylde sin rolle i denne handelen? Disse spørsmålene er blitt reist på ny i kjølvannet av de siste anti-rasistiske demonstrasjonene etter drapet på George Floyd i USA, og den løpende debatten om såkalt «avkolonisering» av høyere utdanning.

I boka «Norge – et lite stykke verdenshistorie» (2005) av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud blir Norge introdusert som «slavenasjon» i kapittel 12. Romanforfatter Fartein Horgar skriver en kronikk i Stavanger Aftenblad 8/3 – 2017 under tittelen: «Norges grusomme kolonihistorie». La oss undersøke nærmere på om det er fruktbart å bruke disse betegnelsene på norsk forhistorie:

Fortsett å lese Var Norge en slavenasjon?

Kjærlighetsdiktet

Publisert i Fædrelandsvennen 25/6  og Argument Agder 26/6. Bildene er tatt for nettmagasinet Argument Agder fra utstillinga Angels of Death av Sturmgeist, juni 2020

Er det akseptabelt at en rekke innflytelsesrike mennesker i Kristiansand, inklusiv et medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, på den ene siden lovpriser en språkbruk som bruker de verste skjellsord og drapstrusler mot en politisk motstander, mens de på den andre siden etterlyser anstendighet og toleranse? 

Etter valget i fjor høst, undertegnet 600 personer et opprop under overskriften: «Til: Befolkningen i Kristiansand og omegn. PÅ TILLITEN LØS – OPPROP MOT NETTHETS OG TRAKASSERING I KRISTIANSAND» Fortsett å lese Kjærlighetsdiktet

Den progressive Ludvig Holberg og gammel og ny pietisme

Faksimile av den latinske utgava av "Niels Klims underjordiske reise fra 1741". Boka inngår i den antikvariske boksamlinga til Kristiansand katedralskole Fotograf: Tom Knudsen. Romanen ble skrevet på latin for å unngå sensuren.

Ludvig Holberg (1684–1754) var en ruvende skikkelse i den dansk-norske felleslitteraturen. Han var nyskapende både innenfor sjangere som drama, roman og essay.  Selv om han vokste opp i Norge, virket han i København hele sitt voksne liv, og der var han en ledende intellektuell kraft gjennom førti år. Han var en opplysningmann som kjempa mot uvitenhet, sensur og religiøs fanatisme. Nå vil noen rive statuene av han fordi han visstnok var innblandet i slavehandel. La oss se litt nærmere på hva han arbeidet med: Fortsett å lese Den progressive Ludvig Holberg og gammel og ny pietisme

Bør det bo mennesker i Agder?

Innlegget ble først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Et levedyktig jordbruk er avgjørende for det grønne skiftet som alle nå snakker så pent om. Men konsekvensene av Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 vil bety nedleggelse av 500 fjøs i Agder innen 2030. Kulturbeitene vil gro igjen, og matvareberedskapen svekkes.

I juni 1946 dro forfatter Sigurd Hoel på en togreise gjennom fjellbygdene på Østlandet, og forundra konstaterte han hvordan folk klamra seg fast til bratte grender, bygder og tettsteder. Det kan da umulig være lønnsomt, tenkte Hoel og spissformulerte det i en artikkel i Dagbladet med overskriften: «Bør det bo mennesker i Norge?»

Vi kan overføre Hoels spørsmål til vår tid og vårt fylke: Bør det bo mennesker i Agder? Det er i utgangspunktet et absurd spørsmål i og med at det allerede bor over 300 000 mennesker her. Men korona-epidemien har fått flere til å spørre om matberedskapen i Norge i en krisesituasjon der grensene stenges ned. Sjølforsyninggraden i Norge er under 40% om en måler kalorier og har trukket fra importerte fôrråvarer (som soya). Fortsett å lese Bør det bo mennesker i Agder?

Hvem kan stoppe Nicolai Tangen?

 Første gang publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.

Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).

Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske. Fortsett å lese Hvem kan stoppe Nicolai Tangen?

Hatets kunst

Dette ble først publisert i Argument Agder. Artikkelen er undertegnet flere personer bosatt i Kristiansand. Bildene under er Galleri Arteriets hjemmeside.

Utstillingen Angel of Death vises på den private kunstdrevne galleriet Arteriet på Lumber fra 5. juni til 21. juni. Kunstneren er “Sturmgeist”, alias Cornelius von Jakhelln. Melissa Lesamana holdt åpningstalen.

Jakhelln skriver selv på sin Facebook-side i forbindelse med utstillinga:

«På denne fredagen, 5 juni, åpner jeg min første soloutstilling “Angel of Death” på Arteriet -kun noen hundre meter fra hvor barndomshjemmet mitt lå, hvor jeg begynte å skrive & leke & male. Tittelen på maleriet i overskriften er ” Auschwitz-Birkenau “, opprettet i Berlin, etter et besøk i dødsleiren med samme navn i 2013. Utstillingen inneholder 25 + ” propagandaplakater”, dedikert til det nåværende politiske klimaet for trakassering og desinformasjon i byen min fødsel, der jeg nå bor – Kristiansand. “Death Angel of Death” er en hyllest til atmosfærene som jeg bodde i & med som tenåring underlagt mobbing – og hvor ekstrem metall var et potent medium som tilbød både flukt, trøst og konfrontasjon. Kampen er langt fra over.»

Jakhelln har også skrevet en lengre presentasjon på engelsk, lagt ut på Arteriets hjemmesider, der han identifiserer sine motstandere: forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal, facebooksida Sørlandsnyhetene og partiet Demokratene. Mobbingen Jakhelln sikter til, skjedde på Fiskå ungdomskole i Vågsbygd der Øgrey Bransdal  skal ha vært involvert. Dette er 20 år etterpå blitt tematisert i en artikkel i Fædrelandsvennen.

Cornelius von Jakhelln gir gjennom sin utstilling først og fremst innsikt i kunsten å hate. For det som presenteres som kunst gjennom hans bilder er systematisk hat, fornedring og hets, presentert under vignetten «kunst». Nå er det ikke første gang Jakhelln har skremt omgivelsene med sine ytringer. Få dager etter Utøya-terroren forklarte han i en kronikk i Morgenbladet med tittelen «Terrorviruset» sin forståelse av bakgrunnen for Breiviks terrorhandlinger. Han skrev bl.a. den gang: «Jeg følte meg forbigått, oversett og krenket. Raseriet var totalt.» Det er tydelig at Jakhelln raseri ikke har avtatt med tiden.

Hatefulle ytringer er ulovlig i Norge, og rammes av Straffelovens § 185 for den som «forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler».

I form og innhold spiller utstillingens bilder på nazistiske symboler og retorikk. Bak dekke av å være et kunstneriske uttrykk, fremmer «Sturmgeist» et budskap som kan tolkes som direkte trusler om død og undergang mot Brandsdal og hans familie.

Jakhellns utstilling må oppfattes som et innspill i den politiske debatt. Undertegnede tar avstand fra urettmessige og anonyme personangrep som Sørlandsnyhetene publiserte i forbindelse med valgkampen i Kristiansand 2019.  Vi mener selvsagt også at all skolemobbing er uakseptabel.

Men det er helt ut av proporsjoner å knytte Sørlandsnyhetene, Einar Øgrey Brandsdal og Demokratene opp mot de verste forbrytelser i menneskehetens historie. Det er ikke minst en hån mot alle nazismens ofre.

Jakhelln bruk av virkemidler overgår alt som til nå er blitt presentert i den opphetede debatten omkring etableringa av Kunstsiloen og valget 2019. Det er et bunnmål. Vi forventer nå at alle besinner seg og tar avstand fra Jakhellns hatretorikk og brunskvetting av sine motstandere.

Galleri Arteriet får støtte fra Kulturrådet via Art Concil Norway. For 2020 var beløpet på 200 000 kroner. 

Undertegnet:

Øyvind Andresen

Ingjerd Skagestad

Bernt H. Utne

Terje Dragseth

Tone Avenstroup

Per M. Mathisen

PS: 

For å få et inntrykk av truslene mot Brandsdal i bildene på utstillinga, siterer jeg fra noen av tekstene:  

Vi skylder deg ikke noe annet enn utfrysning (markert med en rekke hakekors).

Du skal ikke bli vakker bare sykt tynn  (sikter til Brandsdals butikk «Blivakker).

Takk for sår som aldri gror  (markert med pistol og sverd)

På fransk: Faen ta dine venner/ Faen ta ditt hjerte/Faen ta ditt liv  Du slipper aldri unna

Auswitch the meaning of pain. The way I want you to die

Tod mit uns     Death is a gift from God

Jesus er ikke en frelser men en hevnes engel som korsfester deg over å en høyde over byen

Kill: Du skal aldri plage noen mer

Drown Yourself

May I never see your hideous face again

Fylkeskommunen aner ikke hvor sensitive skoledata er lagret

Dette ble først publiser i  Argument Agder. Illustrasjon: Datatilsynet

Agder fylkeskommune gikk ut med en kunngjøring 14. mai om at personopplysninger til elever og ansatte på videregående skoler kan være på avveie. Dette skyldes et sikkerhetsbrudd hos en av fylkeskommunens leverandører, men det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret. Sikkerhetsbruddet har skjedd hos en av loggseerverne til leverandøren Conexus, men fylkeskommunen vet ikke hvor denne serveren er til tross for at de er lovpålagt å kjenne til dette. Argument har tidligere skrevet om saken, se her.

På landsplan dreier det seg om en lekkasje på ca. 40 000 elever. I Agder er sju videregående skoler berørt. Personopplysningene som har vært mulig å ta ned, var navn, adresse, personnummer, fødselsdato, kjønn, hjemkommune og e–post. Når man legger sammen disse opplysningene, kan man få tilgang på karakterene og elevvurderinger til elevene. Dessuten er det stor fare for identitetstjueri. Fortsett å lese Fylkeskommunen aner ikke hvor sensitive skoledata er lagret

Å bygge en kunstsilo med legoklosser

Illustrasjon: T. Vestaas  Først publisert i Argument Agder

I noen saker virker det som om politikerne i Kristiansand befinner seg i en lekegrind. Der leker de med en tøydokke som heter Nicolai og bygger en kunstsilo med legoklosser.

En håndfull personer i Kristiansand har i fire år kritisert hedgefondforvalter Nicolai Tangens bruk av skatteparadis uten å få noe gjennomslag.  Vi har ment at byen ikke skal ta imot «en kunstgave» fra en person som bruker aggressive finansielle instrumenter for å slippe skatt. Vi har gang på gang pekt på at skatteparadisene har en ødeleggende virkning for den globale økonomien, og at «de tar maten ut av munnen på sultne barn».

Nå har Tangen fått jobben som leder av Oljefondet, og kritikken mot hans skjulte selskapsstrukturer i en rekke skatteparadis, flommer over i mediene – og blant folk flest. Fortsett å lese Å bygge en kunstsilo med legoklosser