Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?

En purring

21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet: «Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?»  Fortsett å lese Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?

2.mai: Til minne om ofrene i Odessa

2. mai 2014 ble et titalls pro-russiske ukrainske aktivister brent og massakrert inne i Fagforeningens Hus i byen Odesssa i Sørøst-Ukraina. Andre ble skutt eller slått i hjel mens de prøvde å komme ut av det brennende huset. Brannstifterne var  fascister, primært fra partiene Svoboda og Høyre – sektor.  Kanskje ble  over hundre drept til sammen. Dette har vært en av de verste naziforbrytelsene i Europa i moderne tid.

Klassekampen skreiv dette om massakren 7/5 2014: Fortsett å lese 2.mai: Til minne om ofrene i Odessa

Den talende tausheten – Hva sier Arkivet?

Spørsmål sendt Stiftelsen Arkivet

21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen  der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet:

«Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?»

I kronikken dokumenterte jeg hvordan en rekke fascister har sentrale posisjoner i parlamentet –  og ikke minst innenfor politi og det militære.  Ingen har påpekt noen feil i det jeg har skrevet. Jeg vil utfordre talspersoner for Stiftelsen Arkivet til å  uttrykk sitt syn på denne uhyggelige utviklingen. Jeg viser til  stiftelsens strategisk plan 2013 – 2016 der det står: Fortsett å lese Den talende tausheten – Hva sier Arkivet?

Ukraina anerkjenner krigsforbrytelser

9. april vedtok det ukrainske parlamentet å anerkjenne medlemmer av OUN (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister) –og dens militære grein UPA – som forkjempere for Ukrainas selvstendighet på 1900-tallet og ga dem retten til sosiale garantier. Det er forbudt å kritisere denne organisasjonen og dens leder under krigen, Stephan Bandera.

UPA stod under krigen for et ukrainsk holocaust med massehenrettelser av jøder, polakker og russere. I september 1943 massakrerte f.eks. ukrainske nasjonalister titusener av polakker, mest kvinner og barn, i Volhynia vest i Ukraina. Fortsett å lese Ukraina anerkjenner krigsforbrytelser

Nazistene i Ukraina

 Over: Azov- brigaden er nå en del av Den ukrainske nasjonalgarden

Det har vært storstilt markeringer av at det er 75 år siden det tyske angrepet på Norge. Men hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina der åpenbare nazister spiller en helt avgjørende militær og politisk rolle?

Dette er det tabu å tematisere i Norge i dag – og nettopp derfor vil jeg skrive om det. Politikere og medier holder kjeft eller de bagatelliserer dette slik tidligere utenriksredaktør i Aftenposten Kjell Dragnes gjør i Aftenposten Innsikts siste nummer: «Voldsom og sofistikert russiske propaganda framstiller regjeringen i Kiev som nazister og fascister til tross for at to valg har vist at disse kreftene er marginale».

Marginale? La oss se hvor marginale de er. La oss ta for oss person for person:  Fortsett å lese Nazistene i Ukraina

Je suis Valentina!

11053256_623464897754698_3905846370649624_n

Toronto Symfoniorkester har valgt å stryke den verdenskjente klassiske pianisten ukrainsk- amerikanske  Valentina Lisitsa fra sitt repertoar fordi hun har kritisert myndighetene i Ukraina. Hun har blant annet kritisert sitt lands statsminister Yatsenjuk for å kalle de russisketalende ukrainerne for «undermennesker».

Lisitsa er en av verdens mest kjente pianister og er en av de klassiske artistene som er sett og hørt mest på YouTube. I februar spilte hun blant annet i Stockholm.

6. april skriver hun dette på Facebook:  Fortsett å lese Je suis Valentina!

Teknologi eller lærere?

Arne Krokan, professor ved NTNU, vil heller satse på lesebrett i skolen framfor lærere. (Kronikk i Klassekampen 18. mars). Det har vi hørt fra de digitale misjonærene i mange år nå: Læreren ut, teknologien inn.

Arne Krokan har også satt sitt navn under rapporten «Teknologiske framtidsutsikter. Norsk skole i 2013 – 2018», et prosjekt mellom Senter for IKT i undervisningen sammen med noe som kaller seg NMC Horizon Prosjekt. Rapporten er ikke noe annet enn en blind hyllest til hvorledes den vidunderlige digitale verden skal løse alle verdens pedagogiske utfordringer. Rapporten er blottet for etiske og psykologisk innsikt. Den skiller heller ikke mellom kunnskap og informasjon. Det er i det hele redselfull lesing. Fortsett å lese Teknologi eller lærere?

Hvem skal eie kunnskapen?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar i Dag og Tid 15. februar et forsiktig oppgjør med den overdrevne troen på at IKT skulle føre til bedre læring i skolen. Han kaller dette «Ein stor og naiv entusiasme», og mellom linjene ser vi at han gir klar korreks til de digitale misjonærene i Senteret for IKT i utdanningen som har 50 ansatte og et årlig budsjett på 90 millioner. Men Isaksen skraper bare i overflata. Det er ikke antallet datamaskiner i skolen som er problemet, men det uavklarte kunnskapssynet.  Fortsett å lese Hvem skal eie kunnskapen?

Mappa mi

I perioden 1968 til 1986 ble jeg ulovlig overvåka av sikkerhetspolitiet i Norge på grunn av politiske aktivitet. Dette skjedde med mange tusen andre, og derfor bør ikke dette gå i glemmeboka. I dag er den digitale overvåkinga mye mer systematisk og gjelder alle. Dette veit vi, ikke minst takket være Edward Snowdens avsløringer i 2013. Den gangen skjedde med overvåkingsmetoder som var svært enkle – og jeg vil si motbydelige – som for eksempel angivervirksomhet. Men her følger min historie:  Fortsett å lese Mappa mi