Kunstsiloen skal vise borgerskapets triumf

Illustrasjon viser hvordan siloen skal se ut innvendig  ifølge arkitektene (Mestres Wåge Arquitectes) 

Førstekandidat for Rødt til kommunevalget i Kristiansand. Ellen Rudnes, sier til Fædrelandsvennen (10/5 – 19)  at Kunstsiloen blir for dyr og nevner at prosessen rundt etableringa av siloen (sammen med andre prosjekter) viser at den styrende koalisjonen i byen «har tatt demokratiske snarveier».

Ellen har helt rett i at etableringa av Kunstsiloen både er udemokratisk og blir dyr. Men hun kunne brukt langt sterkere ord. Som jeg viste i tidligere på bloggen har hele prosessen rundt Kunstsiloen vært et kupp gjennomført av Nicolai Tangen og hans mektige nettverk av silokamerater. Gjennom denne prosessen har Tangen overtatt kontrollen over et offentlig museum –   Sørlandets Kunstmuseum. Fortsett å lese Kunstsiloen skal vise borgerskapets triumf

Fire år siden kunstsilokuppet

Foto fra april 2015: Nicolai Tangen (til h.) forteller ordfører Arvid Grundekjøn og varaordfører Jørgen Kristiansen om sin kunstsamling Foto: Kjartan Bjelland

På tomta hvor den nedlagte kornsiloen fra 1935 ligger ved havna i Kristiansand, var det lenge planer om å bygge hotell. Men da daværende ordfører Arvid Grundekjøn og hedgefondforvalter Nicolai Tangen tidlig i 2015 rusla rundt i byen for å finne en plassering av hans kunstsamling, pekte Tangen på siloen som stedet. Grundekjøn vedgår til Fædrelandsvennen at etter dette ble hotellplanene stille lagt til side.

25. april 2015 ble det offentliggjort at Tangen vil overlate en kunstgave til byen, og at han synes siloen er et passende sted å plassere den. Formannskapet ble orientert om dette 19. mai, og etter en uke ble det satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe under ledelse av ordfører Grundekjøn som skal finne ut hvordan de skal håndtere gaven.

Det var Tangens mening at Sørlandet Kunstmuseum (SKMU) skulle eie bygget og vise, lagre og forsikre samlingen hans. Dermed starta den prosessen som gjør at en av Storbritannias rikeste menn ved hjelp av sine finansielle muskler og mektige venner –   ikke minst framtredende medlemmer av Høyre – overtar kontrollen over SKMU som opprinnelig var et offentlig museum, en stiftelse etablert av fylkeskommunene i Agder, Kristiansand kommune og Christiansands Billedgalleri i 1995. Fortsett å lese Fire år siden kunstsilokuppet

Lønnsfest for toppene i statsbedriftene

Nyliberalismens gjennombrudd har vært et paradis for toppledere, både i private og det offentlige. 2018 var et rekordår for lønn, bonuser, pensjoner og andre honorarer i statlige og halvstatlige bedrifter. Det er et ran av fellesskapets verdier.

Her følger en oversikt:

Equinor

Den som tjener mest i Norge, er konsernsjefen for Equinor (tidligere Statoil) Eldar Sætre. Han hadde i 2018 en inntekt på 16,8 millioner i lønn.  Han har opparbeida en pensjonsrettighet på 130 millioner. Lønna gikk opp 1,8 millioner siden 2017 til tross for lavere oljepris. (DN 26/3 – 19) Fortsett å lese Lønnsfest for toppene i statsbedriftene

AKO Capital blant hyenene på Island

Finanskrisa ramma Island spesielt hardt. Etter omfattende protester gikk statsminister Geir Haarde av.

De tre største bankene gikk over ende i 2008 og ble overtatt av staten. Bankene hadde drevet storstilt utlånsvirksomhet som ble finansiert av utenlandske banker og investorer.  En håndfull islandske bankfolk – finansvikingene – kjørte landets økonomi i senk, godt hjulpet av utenlandske spekulanter som Oljefondet – og Nicolai Tangens hedgefond AKO Capital. Dette kommer fram i en rapport fra Universitetet i Reykjavik, publisert i fjor høst.

Når krisa nådde bankene, ble de utsatt for storstilt spekulasjon fra andre banker og hedgefond. Bankene ble utsatt for omfattende ryktespredning og «shorting», altså spekulasjoner på fallende aksjekurser. Dette forsterka selvsagt krisa, og regninga ble overlatt til det islandske folket. Fortsett å lese AKO Capital blant hyenene på Island

Inkassoselskapene med superprofitter

Illustrasjon: Colourbox

Antall inkassosaker var i 2018 nær ti millioner i Norge. De private inkassoselskapene profeterer stort på å utnytte kundene, gi skyhøye salærer på små beløp og sende sakene raskt til namsretten. Dette belaster unødvendig rettsvesenet og politiet. Under det rådende markedsliberalistiske systemet er det liten politisk vilje til å gjøre noe med dette. Fortsett å lese Inkassoselskapene med superprofitter

Civita på vikende front

Illustrasjon: «Secret Agenda of the Midnight Circus» av Stephen Gibb

I kjent stil prøver Kristin Clemet å mistenkeliggjøre motivene til sine politiske motstandere. For mitt vedkommende dreier det seg om at siden jeg er marxist, så er det jeg skriver «absurd, konspiratorisk, virkelighetsfjernt» osv.»  Hun ønsker ingen åpen debatt som vil avsløre at tida er i ferd med å renne ut for nyliberalismens ideologiske dominans, globalt som nasjonalt.

Kristin Clemets livsverk er gjennombruddet for den nyliberale skolen i Norge. Hun var utdannings- og forskingsminister for Høyre fra 2001 til 2005 og forberedte læreplanverket Kunnskapsløftet 2006. Men systemskiftet var mer enn nye læreplaner; det innebar en skole prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende kontrollerende skolebyråkrati. OECD ble viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser, utdanningsøkonomi og innføring av modeller fra privat forretningsdrift. Fortsett å lese Civita på vikende front

Civita har en skjult agenda

Leder i Civita, Kristin Clemet, gir et tilsvar til min kronikk «Civitas ideologiske triumf» . Hun berører ikke hovedpoenget i kronikken, nemlig at Civita ønsker å framstå som en upartisk aktør i en åpen debatt, men skjuler at de i sin kjerne er beinharde markedsliberalister. Jeg viser at Civita er knyttet opp mot Atlas network som består av nær 500 nyliberale tenketanker globalt som dyrker teoriene til økonomene Milton Friedman og Friedrich Hayek – og forfatteren Ayn Rand. Disse har vært inspirasjonskilder til statsledere som Thatcher, Reagan og Pinochet.

Nyliberalismen har gjennom tiår gått til angrep på velferdsordninger, fagforeninger og reguleringer av økonomien og endra verden til det den er i dag: Et paradis for de rike der de 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten. Fortsett å lese Civita har en skjult agenda

Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE -reformen) etter «ordre» fra OECD. (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).  I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods.  Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.  Fortsett å lese Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier

Erling Valvik (65). FOTO: Heida Gudmundsdottir

Erling Valvik får sluttpakke/pensjon på 4 millioner for å slutte etter 16 år som direktør i Cultiva – Kristiansand kommunes energistiftelse. Han har hatt en årslønn på 1,4 millioner. Fallskjermen er et resultat av en avtale som ble inngått i 2003 det året Valvik begynte som direktør i den nye stiftelsen.

Ringen er dermed slutta: Det var Valvik som i sin tid som rådmann i Kristiansand forberedte salget av mesteparten av kommunens aksjer i Agder Energi. Brorparten av pengene fra salget ble Cultivas startkapital.

Et flertallet i kommunestyret (Høyre, FrP, Ap) vedtok i 2001 å selge nesten alle kommunens aksjer i Agder Energi på billigsalg til Statkraft. Kristiansand fikk 2,2 milliarder for salg av 22,5% av aksjene.  18 andre kommuner i Agder fulgt Kristiansands eksempel og solgte seg ned i Agder Energi.

55 søkte om å bli direktør for stiftelsen, men Valvik ble ansatt. Han hadde skapt sin egen jobb i allianse med Høyres ordfører Bjørg Wallevik og Aps gruppeleder. Bjarne Ugland. Hva kaller man slik praksis i andre land? Fortsett å lese Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier

Finanskapitalens nye frelser: fascisten Jair Messias Bolsonaro

Brasils nye president Jair Bolsonaro holdt åpningstalen på World Economic Forum. (Foto: Reuters)

President Donald Trump er som en søndagsskolelærer sammenlikna med Brasils nye president Jair Messias Bolsonaro. Bolsonaro vil utrydde venstresida. Han hyller militærdiktaturet i Brasil (1964 – 1985) og sier generalene gjorde den feilen at de ikke drepte motstanderne i stedet for bare å torturere dem. Han synes Brasils svarte befolkning «ikke en gang duger til forplantning». Han har ropt til en kvinnelig parlamentariker : «Jeg ville aldri voldtatt deg, fordi du fortjener det ikke (…) Hore!»  Han vil fjerne urbefolkninga som er til hinder for videre industrialisering og soyaproduksjon i regnskogen i Amazonas. Han hetser homofile og vil tvangssterilisere fattige mennesker. Han kaller flyktninger for «jordas avskum».

Han er en bølle – og han er en fascist. Men han er finanskapitalens bølle. At han fikk holde åpningstalen på årets World Economic Forum i Davos denne uka, var en rituell handling som bekrefter hans inntreden og  anerkjennelse som en av verdens herskere.   Fortsett å lese Finanskapitalens nye frelser: fascisten Jair Messias Bolsonaro