Forfatter: Øyvind Andresen

Tidligere publisert i Argument Agder 
Bildet fra https://www.piqsels.com/en/search?q=auschwitz

Fortsett å lese Steinar J. Olsen og det sorte hullet i Auschwitz

Var Norge som nasjon en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Noen enkeltpersoner i Norge deltok, tjente på det, og legitimerte menneskehandel med rasistiske argumenter. I flere innlegg, blant annet i nettmagasinet Argument Agder (her og her) har jeg vist at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Så selv om noen nordmenn deltok i slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen.

Selv om slavehandelen i norsk sammenheng, var drevet av privatpersoner og ikke staten, er spørsmålet om vi kan se denne virksomheten som en del av den såkalte opprinnelige kapitalakkumulasjon, altså som den del av utbyttinga av koloniene som ga de støtet til hele den kapitalistiske epoken og som ideologisk bygger på rasisme.  Dette er relevant for koloniland som Spania, Portugal, Nederland, Frankrike og England, som Marx skriver om i Kapitalen. Men jeg kan ikke se at dette er relevant for utvikling av kapitalisme og industrialiseringa av provinsen Norge.

I siste nummer av avisa Friheten (23/7) summerer jeg opp mine argumenter og prøver å si noe mer om både den opprinnelige kapitalakkumulasjon og den anti-nasjonale trenden i norsk historieforskning. Hele artikkelen i Friheten kan du lese her: Fortsett å lese Mer om Norge og slavehandelen:

Først publisert på nettmagasinet Agder Argument. Illustrasjon: T. Vestaas

Avsløringen av Are Muris dobbeltrolle i forbindelse med norgeshistoriens største It – prosjekt Akson, er et foreløpig bunnmål i sammenblandingen av offentlige og private interesser som er så typisk under nyliberalismen.

Akson er et omstridt prosjekt for felles kommunal journalføring av alle pasientdata som Direktoratet for e-helse planlegger og som skal være ferdig om ti år. Det er det største IT – prosjektet i Norge til nå – til en anslått pris av 22 milliarder. Flere kommuner har valgt å nekte å undertegne intensjonsavtalen om innføring av Akson, men Kristiansand og andre kommuner i Agder har valgt å undertegne.  Pr. 8/7 hadde over hundre kommuner ikke signert, blant annet Oslo.  England brukte 100 milliarder kroner  på et liknende prosjekt før de ga opp.

Prosjektet blir ikke mindre omstridt nå etter at Aftenposten avslørte 16/7 forholdene rundt forprosjektet til Akson «En innbygger – en journal», leda av Are Muri. Aftenposten viser at Muri er både privat konsulent og statlig byråkrat på samme tid. Han er ansatt og deleier i konsulentfirmaet PwC som så langt har tjent 273 millioner på prosjektet. Fortsett å lese Korrupsjon på norsk

Maleriet viser barken  "Ram" av Arendal for fulle seil (Aust – Agder museum KUBEN) Arendals vekst til å bli Norges største sjøfartsby på 1700- tallet skyldes i hovedsak trelasteksport samt korn- og varehandel, i liten grad slavehandel.

Historiker Trond Bjerkås kommenterer (Fædrelandsvennen 9/7 og Argument Agder 11/7) min artikkel i der jeg stiller spørsmålet «Var Norge en slavenasjon?». (Argument Agder 4/7). Jeg konkluderer med at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan Norge som nasjon ikke holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen på 1600 og 1700-tallet.

Jeg takker Bjerkås for hans saklige svar, og jeg vil gjerne utdype mine argumenter:  Fortsett å lese Norge dreiv ikke med slavehandelen

Innlegg stod på trykk i Fædrelandsvennen 10/7. Artikkelen er en sterkt bearbeidet og oppdatert versjon av en artikkel som ble publisert i nettmagasinet Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas.

Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.

Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske.

Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).

Likevel er det ikke endelig avgjort om han får jobben. Representantskapet i Norges Bank, bankens kontrollorgan, har valgt å sende saken over til Stortinget. Det skal avholdes en høring i Stortinget 10. august. Fortsett å lese Brannmuren er full av hull!

Modell av slaveskipet "Fredensborg" som kom i drift og forliste utenfor Tromøya i 1768. foto: Norsk Maritimt Museum. Artikkelen ble først pulsert i Argument Agder

Var Norge var en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Må Norge unnskylde sin rolle i denne handelen? Disse spørsmålene er blitt reist på ny i kjølvannet av de siste anti-rasistiske demonstrasjonene etter drapet på George Floyd i USA, og den løpende debatten om såkalt «avkolonisering» av høyere utdanning.

Fortsett å lese Var Norge en slavenasjon?

Publisert i Fædrelandsvennen 25/6  og Argument Agder 26/6. Bildene er tatt for nettmagasinet Argument Agder fra utstillinga Angels of Death av Sturmgeist, juni 2020

Er det akseptabelt at en rekke innflytelsesrike mennesker i Kristiansand, inklusiv et medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, på den ene siden lovpriser en språkbruk som bruker de verste skjellsord og drapstrusler mot en politisk motstander, mens de på den andre siden etterlyser anstendighet og toleranse? 

Etter valget i fjor høst, undertegnet 600 personer et opprop under overskriften: «Til: Befolkningen i Kristiansand og omegn. PÅ TILLITEN LØS – OPPROP MOT NETTHETS OG TRAKASSERING I KRISTIANSAND» Fortsett å lese Kjærlighetsdiktet

Faksimile av den latinske utgava av "Niels Klims underjordiske reise fra 1741". Boka inngår i den antikvariske boksamlinga til Kristiansand katedralskole Fotograf: Tom Knudsen. Romanen ble skrevet på latin for å unngå sensuren.

Ludvig Holberg (1684–1754) var en ruvende skikkelse i den dansk-norske felleslitteraturen. Han var nyskapende både innenfor sjangere som drama, roman og essay.  Selv om han vokste opp i Norge, virket han i København hele sitt voksne liv, og der var han en ledende intellektuell kraft gjennom førti år. Han var en opplysningmann som kjempa mot uvitenhet, sensur og religiøs fanatisme. Nå vil noen rive statuene av han fordi han visstnok var innblandet i slavehandel. La oss se litt nærmere på hva han arbeidet med: Fortsett å lese Den progressive Ludvig Holberg og gammel og ny pietisme

Innlegget ble først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Et levedyktig jordbruk er avgjørende for det grønne skiftet som alle nå snakker så pent om. Men konsekvensene av Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 vil bety nedleggelse av 500 fjøs i Agder innen 2030. Kulturbeitene vil gro igjen, og matvareberedskapen svekkes.

I juni 1946 dro forfatter Sigurd Hoel på en togreise gjennom fjellbygdene på Østlandet, og forundra konstaterte han hvordan folk klamra seg fast til bratte grender, bygder og tettsteder. Det kan da umulig være lønnsomt, tenkte Hoel og spissformulerte det i en artikkel i Dagbladet med overskriften: «Bør det bo mennesker i Norge?»

Vi kan overføre Hoels spørsmål til vår tid og vårt fylke: Bør det bo mennesker i Agder? Det er i utgangspunktet et absurd spørsmål i og med at det allerede bor over 300 000 mennesker her. Men korona-epidemien har fått flere til å spørre om matberedskapen i Norge i en krisesituasjon der grensene stenges ned. Sjølforsyninggraden i Norge er under 40% om en måler kalorier og har trukket fra importerte fôrråvarer (som soya). Fortsett å lese Bør det bo mennesker i Agder?