Teknologi eller lærere?

Arne Krokan, professor ved NTNU, vil heller satse på lesebrett i skolen framfor lærere. (Kronikk i Klassekampen 18. mars). Det har vi hørt fra de digitale misjonærene i mange år nå: Læreren ut, teknologien inn.

Arne Krokan har også satt sitt navn under rapporten «Teknologiske framtidsutsikter. Norsk skole i 2013 – 2018», et prosjekt mellom Senter for IKT i undervisningen sammen med noe som kaller seg NMC Horizon Prosjekt. Rapporten er ikke noe annet enn en blind hyllest til hvorledes den vidunderlige digitale verden skal løse alle verdens pedagogiske utfordringer. Rapporten er blottet for etiske og psykologisk innsikt. Den skiller heller ikke mellom kunnskap og informasjon. Det er i det hele redselfull lesing. Fortsett å lese Teknologi eller lærere?

Hvem skal eie kunnskapen?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar i Dag og Tid 15. februar et forsiktig oppgjør med den overdrevne troen på at IKT skulle føre til bedre læring i skolen. Han kaller dette «Ein stor og naiv entusiasme», og mellom linjene ser vi at han gir klar korreks til de digitale misjonærene i Senteret for IKT i utdanningen som har 50 ansatte og et årlig budsjett på 90 millioner. Men Isaksen skraper bare i overflata. Det er ikke antallet datamaskiner i skolen som er problemet, men det uavklarte kunnskapssynet.  Fortsett å lese Hvem skal eie kunnskapen?

Mappa mi

I perioden 1968 til 1986 ble jeg ulovlig overvåka av sikkerhetspolitiet i Norge på grunn av politiske aktivitet. Dette skjedde med mange tusen andre, og derfor bør ikke dette gå i glemmeboka. I dag er den digitale overvåkinga mye mer systematisk og gjelder alle. Dette veit vi, ikke minst takket være Edward Snowdens avsløringer i 2013. Den gangen skjedde med overvåkingsmetoder som var svært enkle – og jeg vil si motbydelige – som for eksempel angivervirksomhet. Men her følger min historie:  Fortsett å lese Mappa mi

Meitemark og sosialismen

Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.

En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1979. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903  kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon.

Fortsett å lese Meitemark og sosialismen

Verdens rikeste en prosent eier snart mer enn resten

Den rikeste en prosenten  av verdens befolkning eier 48% av de samla økonomiske verdiene i verden.  Denne andelen ventes å øke til 50% neste år.

Tenk deg de  rikeste 80 personene i verden. Det er ikke flere enn at de kan fylle en leddbuss. Disse personene eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten, altså 3,5 milliarder mennesker.

De fattigste 80% av verdens befolkning eier bare 5,5% av de totale økonomiske verdiene i verden.

En milliard mennesker lever på mindre enn 1,25 dollar pr. dag. Fortsett å lese Verdens rikeste en prosent eier snart mer enn resten

Om gjeld

Gjeld man ikke kan betjene, er ødeleggende. Det gjelder for enkeltpersoner, husholdninger, bedrifter, land og hele kontinenter. Vårt økonomiske system baserer seg på et enormt forbruk som er finansiert ved lån. Dette er nå helt ut av system:

Nå er verdens gjeld  økt med 57.000 milliarder dollar til 199.000 milliarder fra slutten av 2007 til midten av 2014 i følge en studie fra McKinsey Global Institute. Dette dreier seg om samlet gjeld for husholdninger, selskaper og regjeringer. Det betyr at gjelda nå utgjør 286% av verdens BNP, altså verdens samla sum av årlig produksjon av varer og tjenster, mot 269% i 2007. Som kjent var 2007 det året finanskrisa starta. Fortsett å lese Om gjeld

Noen slår på krigstrommene

Skal USA sende våpen til den ukrainske hæren? Dette blir avgjørende for om konflikten i Ukraina ytterligere eskalerer og kommer ut av kontroll med de katastrofale følgene det kan få.

President Obama er i tilsynelatende i tvil. Men sterke krefter i USA arbeider for våpenstøtte, og de er på offensiven.  Her er noen eksempler: Fortsett å lese Noen slår på krigstrommene

Fundamentalismens kamp

I 2005 blei Tariq Alis boks The Clash of Fundamentalisms utgitt på norsk under tittelen Fundamentalismens kamp. Korstog, hellig krig og det moderne. Analysene til Tariq Ali har vist seg svært fruktbare og er mer aktuelle enn noen sinne når man ser på konfliktene i dag, særlig i Midt -Østen. Hans hovedtese er at det er USAs imperialistiske fundamentalisme (av noen kalt nykonservativisme) som har skapt kaos i verden. USA har understøttet islamsk fundamentalisme når det har tjent deres interesser. Okkupasjonene av Irak og Afghanistan har ikke løst noen verdens ting. Den fortsatte okkupasjonen av Palestina og Vestens ukritiske støtte til Israel har gjort situasjonen i de okkuperte områdene enda mer desperat.

 Jeg skreiv en bokanmeldelse av Tariq Alis bok i 2006 som du kan lese her: Fortsett å lese Fundamentalismens kamp

«Hadde det blitt ja i avstemingen, hadde jeg meldt meg ut»

Jeg ble intervjuet i Utdanning.no i forbindelse med evalueringsrapporten om fjorårets konflikt og streik blant lærerne. Intervjuet finner du her:

Den kraftige tariff-kritikken mot Utdanningsforbundets ledelse overrasker ikke lærere og lokallagsledere. – Det var et stort gap mellom ledelsen og medlemmene, sier lærer Øyvind Andresen.

Lærer ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand, Øyvind Andresen, er ikke overrasket over at forbundsledelsen får kraftig kritikk i evalueringen etter tariffoppgjøret.

– De skulle aldri akseptert meklingsløsningen. Hadde det blitt ja i uravstemningen, hadde jeg meldt meg ut av Utdanningsforbundet, sier Andresen.

Fortsett å lese «Hadde det blitt ja i avstemingen, hadde jeg meldt meg ut»