Å beskytte investorene mot demokratiet

stop-ttip-150x150

EU og USA forhandler i hemmelighet om en handels- og investeringsavtale, kalt TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Multinasjonale selskapene driver intens lobbyvirksomhet for å få denne avtalen i havn. Avtalen vil indirekte få konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen.

Det mest dramatiske punktet i forhandlingene, der kritikken også er sterkest, er avtalens foreslåtte tvisteløsningsmekanisme mellom investorer og stater (forkortelse ISDS for Investor State Dispute Settlement). Dette er et privat tvisteløsningsorgan som nedsettes fra sak til sak, og som vil operere på siden av de nasjonale rettssystemene og det eksisterende tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det innebærer at multinasjonale selskaper kan saksøke stater for erstatning dersom det fattes politiske beslutninger som kan redusere «den framtidige avkastningen» på et selskaps investeringer. Fortsett å lese Å beskytte investorene mot demokratiet

Syn

Du forlater festningsmurene

og  går steintrappene ned til havet

og byen åpner sine porter

og alt levende sine porer

og du folder deg ut

og favner over fjellene

og markene med moden mais

og havet svarer deg

med sin sang av sand og salt

og dine øyne fødes på ny og på ny

og du bryter brødet

med de som bryter stein

 

 

                                    Øyvind Andresen

Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

Det finnes en tendens til å omtale Dag Solstad som en postmoderne forfatter. Et eksempel er fra læreboka Intertekst, norskverk for Vg3, utgitt 2015 på Fagbokforlaget. Der står det på side 233:

Forfatteren  Solstad regnes både som  modernist, senmodernist, sosialrealist og postmodernist og er kjent for sin svært eksperimentelle form.

I gjennomgangen av hans forfatterskap er en av mine konklusjoner:

Å tolke Solstad ut fra en postmodernistisk vinkel, desavuerer og umyndiggjør Solstad som en politisk forfatter.

Å samtidig framstille han som «svært eksperimentell» burde vel også bidra til å blokkere enhver elevs interesse fra å åpne en bok av Solstad.

Gjennomgangen av hans forfatterskap kan du lese her:  Fortsett å lese Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?

En purring

21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet: «Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?»  Fortsett å lese Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?

Vi som hater PowerPoint

Denne teksten fikk mye oppmerksomhet i 2010, dessverre like aktuell.

Var det mange dager siden du sist overvar en såkalt PowerPoint-presentasjon? Husker du noe av det som blir formidlet? Hvis du gjør det, kan du stoppe å lese dette innlegget her.  Men hvis du ikke husker noe, skal jeg garantere at du husker mer av dette innlegget enn de tjue siste PP-presentasjonene du har overvært.  Fortsett å lese Vi som hater PowerPoint

2.mai: Til minne om ofrene i Odessa

2. mai 2014 ble et titalls pro-russiske ukrainske aktivister brent og massakrert inne i Fagforeningens Hus i byen Odesssa i Sørøst-Ukraina. Andre ble skutt eller slått i hjel mens de prøvde å komme ut av det brennende huset. Brannstifterne var  fascister, primært fra partiene Svoboda og Høyre – sektor.  Kanskje ble  over hundre drept til sammen. Dette har vært en av de verste naziforbrytelsene i Europa i moderne tid.

Klassekampen skreiv dette om massakren 7/5 2014: Fortsett å lese 2.mai: Til minne om ofrene i Odessa

Den talende tausheten – Hva sier Arkivet?

Spørsmål sendt Stiftelsen Arkivet

21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen  der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet:

«Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?»

I kronikken dokumenterte jeg hvordan en rekke fascister har sentrale posisjoner i parlamentet –  og ikke minst innenfor politi og det militære.  Ingen har påpekt noen feil i det jeg har skrevet. Jeg vil utfordre talspersoner for Stiftelsen Arkivet til å  uttrykk sitt syn på denne uhyggelige utviklingen. Jeg viser til  stiftelsens strategisk plan 2013 – 2016 der det står: Fortsett å lese Den talende tausheten – Hva sier Arkivet?

Ukraina anerkjenner krigsforbrytelser

9. april vedtok det ukrainske parlamentet å anerkjenne medlemmer av OUN (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister) –og dens militære grein UPA – som forkjempere for Ukrainas selvstendighet på 1900-tallet og ga dem retten til sosiale garantier. Det er forbudt å kritisere denne organisasjonen og dens leder under krigen, Stephan Bandera.

UPA stod under krigen for et ukrainsk holocaust med massehenrettelser av jøder, polakker og russere. I september 1943 massakrerte f.eks. ukrainske nasjonalister titusener av polakker, mest kvinner og barn, i Volhynia vest i Ukraina. Fortsett å lese Ukraina anerkjenner krigsforbrytelser

Høst

Som glinsende svarte slagskip

stamper sneglene seg fram

over parkens oseaner

av grå grusganger

 

Som pansrede svarte kjøretøy

kravler tordivlene seg inn

under parkens depoter

av råtnende løv

 

Som en soldat på veg mot fronten

kommer jeg marsjerende

over parkens plener

med døende gress

 

Som bomber brått fra alle hjørner

faller haglene ned

med virvlende trommeslag

mot redskapsbuas bølgeblikk

 

Som en slagmark dekka med hvit aske

ligger parken forlatt

uten uling fra sirener

uten tegn til liv

 

Som vinden som virvler løse blader

gjennom store kroner

høster krigsherrene sedler

fra brente greiner

 

                           Øyvind Andresen