Lotteritilsynet bannlyser Gaming Innovation Group

Kontoer tilhørende seks spillselskaper på Malta har blitt blokkert av Lotteritilsynet. De er mistenkt for å drive ulovlig i Norge, melder NRK søndag.

Norske banker har ikke lov til å overføre penger til kontoer som innehas av utenlandske spillselskaper, som markedsfører seg i Norge og tilbyr nettbaserte kasino- og pengespill til spillere uten tillatelse.

De seks selskapene er Betsson, Co-Gaming Ltd., L&L Europe Players Ltd., the Kindred Group, Lucky Dino Gaming Ltd. – og the Gaming Innovation Group. (GiG)

GiG eier som kjent Start FK. Vedtaket setter selvsagt klubben i et pinlig lys, men like mye Fædrelandsvennen som dekker over at GiG driver ulovligheter.

GiG er et selskap registrert i en postboksadresse i skatteparadiset Delaware i USA, med forretningsadresse i Florida.  Den daglige ledelsen av selskapet drives fra Malta. GiG har også datterselskaper blant annet registrert på De britiske Jomfruøyene og Curacao i Karibia. Omsetning i 2017 var 120 millioner euro, og selskapet har 700 ansatte globalt.

Les også:

Kasinokapital inn i Start FK

Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE -reformen) etter «ordre» fra OECD. (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).  I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods.  Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.  Fortsett å lese Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier

Erling Valvik (65). FOTO: Heida Gudmundsdottir

Erling Valvik får sluttpakke/pensjon på 4 millioner for å slutte etter 16 år som direktør i Cultiva – Kristiansand kommunes energistiftelse. Han har hatt en årslønn på 1,4 millioner. Fallskjermen er et resultat av en avtale som ble inngått i 2003 det året Valvik begynte som direktør i den nye stiftelsen.

Ringen er dermed slutta: Det var Valvik som i sin tid som rådmann i Kristiansand forberedte salget av mesteparten av kommunens aksjer i Agder Energi. Brorparten av pengene fra salget ble Cultivas startkapital.

Et flertallet i kommunestyret (Høyre, FrP, Ap) vedtok i 2001 å selge nesten alle kommunens aksjer i Agder Energi på billigsalg til Statkraft. Kristiansand fikk 2,2 milliarder for salg av 22,5% av aksjene.  18 andre kommuner i Agder fulgt Kristiansands eksempel og solgte seg ned i Agder Energi.

55 søkte om å bli direktør for stiftelsen, men Valvik ble ansatt. Han hadde skapt sin egen jobb i allianse med Høyres ordfører Bjørg Wallevik og Aps gruppeleder. Bjarne Ugland. Hva kaller man slik praksis i andre land? Fortsett å lese Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier

Finanskapitalens nye frelser: fascisten Jair Messias Bolsonaro

Brasils nye president Jair Bolsonaro holdt åpningstalen på World Economic Forum. (Foto: Reuters)

President Donald Trump er som en søndagsskolelærer sammenlikna med Brasils nye president Jair Messias Bolsonaro. Bolsonaro vil utrydde venstresida. Han hyller militærdiktaturet i Brasil (1964 – 1985) og sier generalene gjorde den feilen at de ikke drepte motstanderne i stedet for bare å torturere dem. Han synes Brasils svarte befolkning «ikke en gang duger til forplantning». Han har ropt til en kvinnelig parlamentariker : «Jeg ville aldri voldtatt deg, fordi du fortjener det ikke (…) Hore!»  Han vil fjerne urbefolkninga som er til hinder for videre industrialisering og soyaproduksjon i regnskogen i Amazonas. Han hetser homofile og vil tvangssterilisere fattige mennesker. Han kaller flyktninger for «jordas avskum».

Han er en bølle – og han er en fascist. Men han er finanskapitalens bølle. At han fikk holde åpningstalen på årets World Economic Forum i Davos denne uka, var en rituell handling som bekrefter hans inntreden og  anerkjennelse som en av verdens herskere.   Fortsett å lese Finanskapitalens nye frelser: fascisten Jair Messias Bolsonaro

Oxfam: De økonomiske ulikhetene i verden er ute av kontroll

Hvert år legger den internasjonal humanitær organisasjon Oxfam fram en rapport om de økonomiske ulikhetene i verden.

Den siste rapporten, publisert 21. januar, viser blant annet følgende:

  • 26 personer eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.
  • Antallet dollarmilliardærer har fordobla seg etter finanskrisa for ti år siden.
  • Deres formue vokser med 2,5 milliarder dollar pr. dag.
  • Et eksempel: Hvis verdens rikeste mann, Amazon-eier Jeff Bezos, betale 1% av sin formue i skatt, ville det kunne finansierer nesten hele Etiopias helsebudsjett, et land med 105 millioner innbyggere.
  • Mens dollarmilliardærenes formuer økte med 12 prosent i fjor, ble den fattigste halvparten av verdens befolkning 11 prosent fattigere.
  • Den fattigste halvparten av verdens befolkning (3,4 milliarder) lever for mindre enn 5,50 dollar pr. dag.
  • Barn og kvinner rammes mest av denne utviklinga.
  • 262 millioner barn går ikke på skole.
  • 10 000 dør hver dag pga.  mangel på helsetjenester.
  • I skatteparadis holder de rike unna enorme summer. (Oxfam skriver 7600 milliarder dollar, men dette er sannsynligvis altfor lavt tall).

Fortsett å lese Oxfam: De økonomiske ulikhetene i verden er ute av kontroll

Civitas ideologiske triumf

Den nye firepartiregjeringa er en seier for Kristin Clemets og Civitas langsiktige strategi. Deres ideologi er inspirert av nyliberale tenkere som Milton Friedman, Friedrich Hayek – og Ayn Rand. Civita er med i det internasjonale nettverket Atlas network – oppkalt etter Rands roman.  Så en ting er sikkert: Angrepene på offentlig sektor og sosiale rettigheter vil fortsette.

Fortsett å lese Civitas ideologiske triumf

De livsfarlige trygghetssonene

 I Gunilla Bergstrøms bøker om Albert Åberg møter vi en aleinepappa som er mer opptatt av å lese avisa framfor å passe på sønnen sin. «Får jeg verktøy-kassen?», ber Albert. «Mmm», sier pappa, «men pass deg for sagen.»  Alberts pappa er det motsatte av det som i dag ofte kalles «curlingforeldre» eller «helikopter-foreldre» som tilrettelegger alt for ungene og overbeskytter og overvåker dem.

I USA har dette fenomenet kommet mye lengre enn i Norge.  En amerikansk forsker som skriver om dette, er Jonathan Haidt, professor ved New York Univerity. Sammen med Greg Lukianoff publiserte i 2018 boka «The Coddling of the Ameican Mind». (to coddle betyr «å degge for».)

I tidsskriftet Samtiden nr 3 2018 blir Haidt intervjua av journalist Fredrik Kalstveit. Haidt er bekymra over den høye selvmordprosenten blant amerikansk ungdom, særlig blant unge kvinner, fra det han kaller iGenerasjonen eller som i andre sammenhenger blir kalt «Digital natives». Fortsett å lese De livsfarlige trygghetssonene

Jeg Har Set En Rigtig Negermand

Enhver historisk epoke må tolkes ut fra sine forutsetninger. Når Pippis pappa «negerkungen» blir sensureres vekk i moderne utgaver, er det en undervurdering av at barns evne til å forstå at mye var annerledes i «det förflutna» som svenskene så vakkert uttrykker det. Se her en dansk variant av det samme fenomenet. «Jeg Har Set En Rigtig Negermand» med Lille Bo Familien Andersen fra 1970. Ikke helt politisk korrekt ……….

Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Denne artikkelen om faglig kamp under den kalde krigen er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Gnist. Dette ikoniske bilde fra 1959 viser Einar Gerhardsen blir servert av kona Werna i deres beskjedne leilighet i Oslo. Sønnen Rune sitter i bakgrunnen. foto:  AAGE STORLØKKEN/SCANPIX

Mímir Kristjánsson ønsker med boka Hva ville Gerhardsen gjort? at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Einar Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene i Arbeiderpartiets storhetstid (1945 –1965). Fortsett å lese Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Ordførerne og bygdedyret

foto: Ordførerne Astrid Hilde (Ap) og Johnny Greibesland (Sp) 

Om ett år opphører Søgne og Songdalen som kommuner og blir en del av storkommunen Kristiansand. De to ordførerne i disse kommune har spilt en nøkkelrolle i denne prosessen – klart mot folkemeninga som kom til uttrykk i folkeavstemninger i begge kommunene.

I en nyttårshilsen i Søgne og Songdalen Budstikke 2/1 skriver ordfører Johnny Greibesland (Sp) følgende:

Jeg samarbeider mye med ordføreren i Søgne, i mine øye en svært dyktig og tøff ordfører som har det mer krevende enn de fleste, med et bygdedyr som jobber mot henne (det politiske flertallet).

Begrepet «bygdedyr» ble først brukt av forfatteren Tor Jonsson i novella «Liket». Novella forteller om en skolegutt, bestevennen til jeg-fortelleren, som blir mobba til å begå selvmord. Det er ikke bare skolekameratene som deltar i mobbinga, men folket i bygda. Jeg-personen er sikker på hvem som drepte kameraten; det er bygdedyret:  «Bygda drap Arne. Eg visste kven mordarane var og sa det. Da glefste grenda etter mitt liv òg.»

At en ordfører karakteriserer et politisk flertall i nabokommunen – og i egen kommune – på denne måten, er uhyre lite respektfullt. Dette uttrykker en forakt for demokratiet som Greibesland nok en gang avslører for all verden.