Svein Ludvigsens ugjerninger

Plakaten er laget av Kystaksjonen

Svein Ludvigsen (Høyre) er sikta for å bruke sin stilling som fylkesmann i Troms til å utnytte asylsøkere seksuelt. Saka er mye omtalt i mediene, men mindre kjent er hans politiske ugjerninger fra hans tid som fiskeriminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001 – 2005.  I 2005 gav Ludvigsen  bort «evige» fiskekvoter verd titalls milliarder kroner gratis til en håndfull tråleeiere med støtte fra Høyre, FrP, Venstre og KrF.

Det har vært vanlig i Norge å kjøpe fiskerikvoter fra andre båter. Men disse kvotene var tidsavgrensa.  Over natta bestemte så Ludvigsen at disse kvotene skulle være uten tidsavgrensning, altså at enorme fellesressurser ble privatisert en gang for alle – og gitt til noen kvotebaroner med blant annet Kjell Inge Røkke i spissen.

I 2005 overtok de rødgrønne og satte en tidsavgrensning på kvotene til 25 år. Fiskebåtrederen Eivind Volstad gikk da til sak mot staten med den begrunnelse at den nye regjeringas inngripen var i strid med Grunnloven. Nærmere bestemt paragraf 97: «Ingen Lov maa gives tilbagevirgende Kraft.». Han tapte til slutt så vidt i Høyesterett i 2013.

Ludvigsen ville altså for evigheten privatisere våre felles ressurser som kan høstes i tusenvis av år framover. Denne forbrytelsen blir han aldri straffa for.

Kilde: Henning Røed: ««Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?»

Avslutning pensjonist

Tale til mine kolleger holdt 28/11. Bildet viser meg som streikevakt under partyteltet vi satte opp foran Vågsbygd videregående skole under den store lærerstreiken 2014.

 Det ligger en ny mail i innboksen  – sendt til alle ansatte. Overskriften er: «Avslutning pensjonist». Det kan da ikke være meg det dreier seg om?  Jeg er jo fremdeles en ung rebell. Jeg har jo ikke bevega meg en tomme etter 1968!

Men det dreier seg om en realitetsorientering. Vi nordmenn har jo som kjent en forkjærlighet for livsløgner. Det er jo av barn, fulle folk og dansker man får vite sannheten. (Opplysning: Min avdelingsleder er dansk).

Å være lærer er til tider slitsomt. Men møte med unge mennesker gir også energi. Det merker jeg fremdeles. Men elevene kommer og går, mens kollegene består – i alle fall her på Vågsbygd hvor de ansatte trives så godt. Jeg vil takke alle mine kolleger for 17 flotte år. Jeg har fått mange venner her, nå har jeg til og med begynt å få dem på facebook.

Det er den beste arbeidsplassen jeg har vært på. Hvorfor er det slik? Fortsett å lese Avslutning pensjonist

Historielause læreplanar

I dag har den nynorske vekeavisa «Dag og Tid» fleire artiklar om framlegga til nye læreplanar. Redaktør Svein Gjerdåker skriv ein leiar med overskrift «Vern om historiefaget», journalist Eva Aalberg Undheim skriv om «Historielause læreplanar», og eg skriv ein kommentar med tittel: «Skal norsk historie ut av skulen?». Flott at avisa tek fatt i dette.

Gjerdåker skriv i leiaren om det nye historiefaget:

Kvar skule og kvar lærar vil no kunna leggja opp undervisinga meir etter eigne ynske. Det høyrest flott ut, men faget får ikkje lenger klare og tydelege rammer og tema som det skal undervisast i. Dermed mistar vi eit felles nasjonalt pensum og felles nasjonale læreverk, og vi svekkjer den nasjonale historieforteljinga vår i ei tid då vi treng å samlast om ein brei politisk fellesskap.

Når ein studerer utviklinga i norsk skule etter hundreårskiftet, må ein stille spørsmål om det ikkje har vore ein bevisst intensjon om å bryte opp det nasjonale fellesskapet gjennom ein nyliberal skulepolitikk.

Siste ord er ikkje sagt.

Skal norsk historie ut av skulen?

Borgund stavkykje i Lærdal. foto: Øyvind Heen, VistitNorway.com

Framlegget til historie frå Utdanningsdirektoratet bryt med tradisjonen i dette skulefaget. Faget gir ikkje lenger ei felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikkje lenger noko skilje mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendingar, epokar og personar er nemnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skulen?

Lille Marius anno 2020

Lille Marius er en av hovedpersonene i Alexander Kiellands kjente skoleroman  Gift fra 1883. Lille Marius er ikke noe skolelys, han er god i bare et fag: latin, der han pugger bøyningsformer av latinske ord og fraser.  Alle tid brukes til lekselesing.

Til slutt dør Marius etter å ha falt i vannet og fått hjernehinnebetennelse. På dødsleiet mumler han latinske fraser og grammatikk og besvarer spørsmålene han ble stilt under den siste eksamen. Det siste Marius ytrer før han dør, er «mensa rotunda» (det runde bord).

Kiellands roman er et oppgjør med en skole med oppramsing og manglende kritisk tenking. I dag burde en forfatter skrive et nytt bind om Lille Marius, denne gangen ikke i møte med latin, men med samfunnsfag på barneskolen. For her er de sytten kompetansekravene en 12 åring kan bli stilt overfor hvis forslaget til Utdanningdirektoratet går igjennom i planen for samfunnsfag som skal iverksettes fra 2020: Fortsett å lese Lille Marius anno 2020

Skal norsk historie ut av skolen?

Det internasjonale gjennombruddet skjedde i norsk skole med gjennomføringa av læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 der de nye læreplanene skulle bygge på «globalisering, individualisering og pluralisme». Det nasjonale skulle tones ned.

Fra 2020 skal det iverksettes nye planer som videreutvikler Kunnskapsløftet og skal gi alle skolene et verdiløft som «vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv», ifølge kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

«Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene», skriver Utdanningsdirektoratet.

18.  oktober la Udir. fram forslaget til det nye historiefaget i videregående. Det innebærer et fullstendig brudd med tradisjonen i dette skolefaget. Faget gir ikke lenger en felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikke lenger noe skille mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendelser og personer er nevnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skolen?

Den nye læreplanen i historie radbrekker faget

Veggmaleri fra Pompei

Kronikk i Fædrelandsvennen 8/11 2018.
Kronikken ble først avvist av Klassekampen og Aftenposten.

Utdanningsdirektoratet har lagt fram et forslag til nye læreplan for historie i videregående skole med høringsfrist 14. november. Den nye planen skal iverksettes høsten 2020.

Forslaget burde vekke oppsikt blant faghistorikere, historielærere og andre som mener historiefaget er et helt sentralt element i en nasjons utdanning.

Ingen konkrete historiske hendelser eller personer er nevnt i planen. Det skilles ikke mellom verdens- og norgeshistorie i kompetansemålene. Faget mister ytterligere sin rolle som kollektiv og nasjonal referanseramme. I stedet er planen er full av høystemte formuleringer: «Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold, temaer og perioder gjennom arbeid med store spørsmål.» Fortsett å lese Den nye læreplanen i historie radbrekker faget

Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag

Kulturelitens yngling, kunstsamler og hedgefondforvalter Nicolai Tangen, tjente i siste regnskapsår 1,34 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv 26/10. Det tilsvarer 3,7 millioner hver dag. Det er mer enn en fordobling fra i fjor. Etter at han stifta Ako Capital i 2005, har han innkassert 6 milliarder kroner.

Selskapet forvalter nå 14 milliarder dollar, eller vel 116 milliarder kroner, for en rekke institusjonelle investorer og rike familier fra hele verden. Vel 72 prosent av investorene er amerikanske og snaut 20 prosent europeiske.

Selskapet er basert i City of London, men opererer fremdeles med 5 postboksselskaper i skatteparadiset Cayman Islands, nærmere bestemt Ugland House som huser 20 000 slike selskaper. Fortsett å lese Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag

Kriminelle nettverk bak Europas største skattesvindel

Tegning: © Stephanie F. Scholz für DIE ZEIT

En gruppe gravejournalister fra flere land har avslørt at styrtrike finansfolk har svindla skatt for minst 520 milliarder kroner fra minst ti europeiske land. Store investorer har triksa seg unna utbytteskatt de skulle ha betalt.  I tillegg har de også greid å få refusjon av skatten de aldri har betalt. I noen tilfeller har de fått tilbakebetalt slike refusjoner opptil flere ganger, altså har de hatt sugerør direkte ned i statskassene. Noen av verdens største banker er involvert i svindelen. Fortsett å lese Kriminelle nettverk bak Europas største skattesvindel

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Denne kronikk stod på trykk i Fædrelandsvennen 8/10, to måneder etter at vi sendte den inn. Det er en forkorta versjon av en tidligere tekst på denne bloggen. Bedre seint enn aldri, mer aktuell enn noensinne etter Petersen-utvalgets hvitvasking av Norges deltagelse i krigen. Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfattet, oversiktlig og grundig.

Boka bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde. Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport fra 2016.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte de viktigste lærdommene fra boka:  Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen