Albertine og kampen mot prostitusjonen

Kronikk i Fædrelandsvennen 4/8

Ungdomspartilederne Tord Hustveit (Unge Venstre), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Kristian Tonning Riise (Unge Høyre) vil fjerne sexkjøpsloven og tillatte bordeller og halliker, melder Aftenposten 11/6. For å kunne forstå den kvinneforakten og overklassearrogansen som ligger bak dette forslaget, kan vi ta et skritt tilbake til Kristiania for omtrent 130 år siden, på den tida maleren og forfatteren Christian Krohg med sin kunst motarbeidet prostitusjon.

«Vi trenger sypiker til hor, men ikke skitten litteratur»[i]

Krohg gav ut romanen Albertine i 1886. Albertine er historien om syersken som prøver å holde seg borte fra prostitusjon, men som blir voldtatt av en politimann fra sedelighetspolitiet og krenket av politilegen, slik at hun mister selvrespekten og til slutt går til grunne. Som fattig jente har hun ingen sjanse i det rådende systemet.

Dagen etter utgivelsen av romanene sørget justisminister Aimar Sørensen (fra Johan Sverdrups første venstreregjering) for å beslaglegge romanen fordi den «krenket sedelighetsfølelsen». De konfiskerte bøkene ble brent, og det var straffbart å spre de bøkene videre som hadde unngått beslagleggelsen. Krohg ble dømt til bøter to ganger, den siste gangen fordi han hadde offentliggjort forsvarstalen sin i Verdens Gang.

Mange protesterte mot beslagleggelsen av Albertine. Romanen hadde satt søkelyset på et viktig samfunnsproblem: fattigdommen og nøden som tvang mange kvinner fra arbeiderklassen ut i prostitusjon. I januar 1887 marsjerte 5000 arbeiderer og studenter gjennom gatene til statsminister Sverdrups bolig i protest mot forbudet.

Den økonomisk krisa på 1880-tallet førte til at mange kvinnelige arbeidere ikke klarte å forsørge seg og sine barn. Det var mellom 750 og 1000 prostituerte i Kristiania, en by med ca. 100 000 innbyggere. De fleste var tjenestepiker, syersker eller arbeidsledige.

Bordeller ble forbudt i byen allerede i 1884, og man ville gjøre prostitusjonen mest mulig skjult. Politivedtekter begrenset det tidsrommet de prostituerte kunne vise seg på gata. De fikk heller ikke kjøre sporvogn og ble nektet adgang til restauranter og fikk bare sitte på de billigste plassene i teateret.

Blant kundene var også mange samfunnstopper som lett kunne kjenne seg igjen i romanen. Dette var den ene grunnen til forbudet, det andre var kritikken av politiet. Et tydelig bevis for dette var at Arne Garborgs roman Mannfolk som kom ut nesten samtidig med Albertine, inneholdt mye mer «usedelighet», men inneholdt ingen kritikk av embetsmenn. Til tross for at Garborg forlangte at boka skulle beslaglegges, i sympati med Krohg, skjedde aldri dette.

Albertine har mange navn i dag

I politilægens værelse

Albertine-motivet hadde Krohg brukt flere ganger i skisser og malerier før han skrev boka. Etter at boka var beslaglagt, malte Krogh det kjente store bildet «Albertine i Politilægens Venteværelse». Maleriet viser Albertine som fersk prostituert på sitt første obligatoriske besøk hos legen til kontroll av kjønnssykdommer. Jentene måtte jevnlig møte til slik ydmykende visitasjon hos politilegen.

Christian Krohgs maleri Trett fra 1885 (se over) viser en syerske som har sovnet med symaskinen og med lampen tent mens morgenlyset siver inn gjennom vinduet. Det kunne vært Albertine, men motivet er universelt og aktuelt. At man i skolen vektlegger at Krohgs kunst er knytta til en epoke, naturalismen på 1880-tallet, fungerer ofte som en ufarliggjøring av den skarpe sosiale brodden.

Krohgs roman og malerier var en medvirkende årsak til at offentlig prostitusjon med de obligatoriske legekontrollene, ble avskaffet i Kristiania i 1888. Dette er et av de tydeligste eksemplene vi har på hvordan litteratur og kunst har tatt opp problemer i samfunnet og presse fram en endring.

Prostitusjon er moderne slaveri

De tre ungdomspolitikerne forsvar for bordeller og halliker betyr at de aksepterer salg av menneskekroppen. Etter at Tyskland fjernet sitt forbud mot prostitusjon og legaliserte bordeller og hallikvirksomhet i 2002, er sexindustrien blitt tre- eller firedoblet. Bordellene fylles av kvinner fra Øst-Europa som ikke har noen rettigheter slik forkjemperne for loven i sin tid argumenterte med at de skulle få.

Handelen med mennesker er en moderne form for slavehandel. Minst 700 000 mennesker, de fleste kvinner og barn, smugles hvert år over landegrensen globalt sett, de fleste offer for sexindustrien.

De tre ungdomspolitikerne får støtte fra flere hold i moderpartiene som til sammen har flertallet på Stortinget. Sexkjøpsloven kan bli endret før stortingsvalget neste høst. Dessverre kan de begrunne sin politikk med henvisning til Amnesty International som har vedtatt en anbefaling til verdens stater om avkriminalisering av sexkjøpere og halliker, noe som førte til at hele kvinnegruppa til Amnesty meldte seg ut.

[i] Sitatet er lagt i munnen av justisminister Aimar Sørensen som hadde ansvaret for å beslaglegge både Hans Jægers Fra Kristianiabohemen og Kristian Krohgs Albertine. Etter Ketil Bjørnstads flotte musikkverk Leve Patagonia.

NRK har laget en meget god fjernsynsteaterversjon av Albertine: Se her

Kilder:

Aftenposten 11/6, 12/6 og 14/6 2016

Barbara Gentikow: En skitten strøm (1974)

Gro Hageman: Aschehougs norgeshistorie 1870 – 1905  (1996)

http://kvinnefronten.no/uredelig-retorikk-og-bruk-av-fakta/

 

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

2 kommentarer om “Albertine og kampen mot prostitusjonen”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *