Å dra rasismekortet

foto: MARIAN ABDI HUSSEIN

Jovisst finnes det rasister. Enhver rasistisk ytring og handling må møtes med motstand fra alle progressive mennesker. Hatytringer i kommentarfeltene må møtes med avsky, og vold og trusler er ulovlig og må følges opp av politiet og rettsvesenet.

Men det er viktig å være bevisst hva man gjør og ikke slenge om seg med beskyldninger om rasisme i øst og vest. Dessverre finnes det eksempler på hvordan anti-rasister ødelegger for sin egen sak ved å sette rasismestempelet på alle ytringer de ikke liker.

Jeg skal nevne to eksempler fra en intervjuserie Klassekampen har hatt i desember der de har stilt spørsmålet: Hvordan kan rasisme best bekjempes?

Første eksempel : Å koble all motstand mot FNs migrasjonsplan til rasisme

7. desember intervjuer Klassekampen  Marian Hussein, leder av SVs inkluderingsutvalg. I intervjuet står følgende:

Hussein mener deler av regjeringspartiet Frp bidrar til å legitimere rasistisk tankegods.

– De bruker fremmedgjøring og mistenkeliggjøring for å oppnå makt og innflytelse, sier Hussein og bruker partiets motstand mot FNs migrasjonsplattform som eksempel.

– Frp mobiliserer i media mot FN-avtalen. Samtidig sitter Frp i regjering, hvor de har fått gjennomslag for ganske hard innstramning i asyl- og flyktningpolitikken. At de tar dissens i denne saken, er en måte for dem å kommunisere til et rasistisk grunnplan på, ikke ulikt Trump. Frp holder ikke store «rallies», men vi er nesten der, sier Hussain.

Hun er en av flere som ble provosert da et Frp-medlem fra Vestre Toten tok initiativ til en demonstrasjon mot Norges signering av FNs migrasjonspakt i slutten av november foran Stortinget, hvor også nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen dukket opp.

Den alvorlige feilen Hussein gjør er at hun kobler all motstand mot FNs migrasjonsplan direkte til rasisme og nazisme. Men da gjør hun det lettvint for seg sjøl. For hun underslår at det kan være legitim motstand mot FNs migrasjonsplan ut fra helt andre motiver.

Jeg går ikke nærmere inn på dette her, men viser til artikler av Knut Lindtner og Pål Steigan som overbevisende argumenterer mot planen ut fra ut fra en anti-kapitalistisk og anti-kolonialistisk synsvinkel.

Andre eksempel: Å koble «hvit flukt» fra multikulturelle skoler med rasisme

Sumaya Jirde Ali  Foto: Helge Mikalsen / VG / NTB scanpix

12. desember intervjuer Klassekampen samfunnsdebattant og forfatter Sumaya Jirde Ali og leder av antirasistisk og minoritetspolitisk utvalg i Rødt, Nora Céline Warholm Essahli. Intervjuet har overskriften: Mener rasismen er overalt.

Ali sier til Klassekampen:

Sylvia Listhaug og Frp er jo den vanlige syndebukken. Men det rasistiske tankegodset finnes overalt. Jeg blir sjokkert når politikere i Høyre og Ap sier de forstår bekymringen til etnisk norske foreldre som er redde for at barnet deres skal bli de eneste etnisk norske i klassen. Det er mulig det er fordi jeg er fra Nord-Norge at jeg reagerer så sterkt på dette, men hvis ikke det er rasisme, hva er rasisme da?

Ali får langt på vei støtte fra Nora Céline Warholm Essahli , selv om Warholm peker på at noe av årsakene til flukten er sosiale ulikheter, og at også innvandrerfamilier som har muligheter, også flytter fra innvandrertette områder.

Problemet for Ali er at hun nettopp ser rasisme overalt – og at hun ikke kan forstå at  den «hvite flukten» fra multikulturelle skoler har grunner som oftest er helt andre enn rasisme. At noen politikere sier de forstår at norske foreldre vil unngå å ha barn i klasser der det knapt er andre norske barn, har lite med rasisme å gjøre – selv etter definisjonen av ny-rasisme, at mennesker verdsettes hierarkisk etter kulturell skiller (og ikke biologiske skiller som i «klassisk» rasisme).

Ved å dra rasismekortet så fort og ubevisst som Hussein og Ali gjør, bidrar de til å begrense ytringsfriheten. Ved å møte kritisk spørsmål og innvendinger om temaer som innvandring, immigrasjon og islam med rasismebeskyldninger, ender man fort opp med å bli nyttige idioter for Sylvia Listhaug.  Enhver polarisering av slike spørsmål, tjener bare ytre høyre. Det kan også fort bli resultatet om Rødts representant når fram med sitt forslag om en metoo-bevegelse for rasistiske opplevelser.

En metoo-bevegelse foregår i all offentlighet. SVs Hussein ønsker at flere skal dra rasismekortet. En kombinasjon av disse to forslagene kan lett slå tilbake på den anti-rasistiske bevegelsen. Jeg frykter en moderne gapestokk.

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 67 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

7 kommentarer til «Å dra rasismekortet»

  1. Uff. Trist å se at gamle raddiser går mer og mer til høyre. Selv om noen mener noe er rasistisk og jeg som radikaler er uenig, så drar jeg aldri opp «rasismekort»-kortet. Faktisk har jeg aldri en gang hatt ordet på mine lepper, fordi det er et begrep oppfunnet av høyresida for å sverte antirasismen. Man kan være uenig om at noe er rasistisk, men bruken av det begrepet viser oftest den sanne baksiden. Også her. Er enig at motstand mot FN og deres planer ikke nødvendigvis er rasistisk, men når det kommer til multikulturelle skoler?
    … Da kommer det i bunn og grunn ofte fram til sjåvinisme, fordommer, xenofobi og rasisme. Multikulturelle skoler ligger ofte i fattigere strøk og bydeler – og består i hovedsak av elever med arbeiderklassebakgrunn. Hvorfor skulle de norske/hvite bytte skole annet enn i tilfelle av flytting, noe som sannsynligvis ikke skjer så ofte med proletære familier? Det ER oftest rasisme og fordommer som står bak, spesielt ved tanke på at dette er en tendens. En gjengående tendens har en hoved-årsak, ikke mange små-årsaker..

    1. Fint om du står fram med fullt navn. Hvis du mener at det er jeg som har gått til høyre, er det en meningsløs påstand. Kampen for ytringsfrihet er en arv fra den franske revolusjonen.

      Men nok om det. Det er faktisk ikke jeg som introduserer rasisme-kortet, men SVs Marian Hussein som sier til Klassekampen at flere bør dra rasismekortet.

      Når det gjelder «hvit flukt» fra multikulturelle skoler, så er det moraliserende å anklage foreldre for at de ønsker at deres barn gå sammen med flere av samme etniske bakgrunn. Slik tenker alle, de vil gjerne at barna deres har noen venner som har samme bakgrunn. Det har ingenting med rasisme å gjøre.

    2. Her synes jeg du går ned i ei annen grøft og sier at når en gammel raddis kritiserer andre radikale så blir det å gå til høyre, blir en høyreavviker. Men det er jo ikke det Øyvind gjør, han går ikke til høyre, men stiller seg kritisk til ordbruken når vi diskuterer migrasjon, innvandreing, og folks holdninger til innvandrere. Det er ikke å gå til høyre, det er mer et forsøk på å få oss radikale til å bli flinkare i debatten om disse spørsmålene.

  2. Bra artikkel Øyvind. Det er ikke lett å prøve å få fram nyanser i dette «minefeltet», det viser jo f.eks. kommentaren ovenfor fra A. (?). Det finnes mange herskerteknikker, og «å dra rasismekortet» er en. Men det eneste man oppnår er en svart-hvitt polarisert debatt. Jfr. f.eks. debatten i Dagsnytt 18 i våres hvor lederen for Antirasistisk senter og Eivind Trædal deltok. De gjorde midlt sagt en lite imponerende figur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.