Skal Statkraft til Wall Street?

Tidligere publisert i Argument Agder 

Tidligere høyre-ordfører i Kristiansand Arvid Grundekjøn og Høyre vil delprivatisere og børsnotere Statkraft. Det vil føre til at noen av verdens rikeste mennesker kan stikke hendene i honningkrukka og tilrane seg våre felles ressurser. 

Grundekjøn går i en kronikk i Fædrelandsvennen 12/11 inn for å få Statkraft på børs. Statkraft er et helstatlig energiselskap med hovedvekt på vannkraft. Selskapet er Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent, og den største produsenten av fornybar energi i Europa. Statkraft eier 335 kraftverk og produserer omtrent halvparten av norsk vannkraft.

Vannkraften tilhører folket

Norske naturressurser, som olje og vannkraft (og fisk), tilhører fellesskapet – det norske folk – og inntekter fra disse har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten. Vannkraftverk er evigvarende pengemaskiner, skapt av en evig ressurs – regn/snø.  Eksemplet med Kristiansand viser hvor galt det kan gå når kommuner selger unna lukrative kraftaksjer. Et flertall i bystyret (Høyre, FrP, Ap) vedtok i 2001 å selge hovedparten av kommunens aksjer i Agder Energi til Statkraft. For 22,5% av aksjene i Agder Energi fikk byen 2,2 milliarder kroner. (Brorparten av disse pengene ble Cultivas startkapital.) 18 andre kommuner i Agder fulgte Kristiansands eksempel og solgte seg ned i Agder Energi.

Roger Normann, forsker ved Agderforskning, tok i 2007 doktorgrad på aksjesalget. Ifølge hans beregninger tapte Kristiansand kommune 2,1 milliarder kroner på salget bare i perioden 2001 – 2007. Det tilsvarer nesten én million kroner pr. dag (Fvn 2/6-2007). Sigbjørn Sødal, professor i økonomi ved Universitetet i Agder, hevdet noe lignende – byen ga fra seg halvannen milliard kroner, uten politisk kontroll (Fvn 2/7-2007).

Kristiansand kommune eier i dag 5,3 % av aksjene i Agder energi. Det ga i 2017 et utbytte på ca. 30 millioner. Om de hadde eid de opprinnelige 27,8 % av aksjene i selskapet, ville det gitt 170 millioner kroner rett i kommunekassa bare det ene året, og kommunens økonomi ville ha vært en helt annen. Det er en mager trøst at aksjene ble solgt til et annet offentlig selskap, Statkraft, men nå vil altså Grundekjøn selge deler av dette selskapet ut til internasjonal storkapital.

Grundekjøn prøver å grønnmale forslaget sitt når han skriver at «kapitalmarkedene viser et tilsynelatende umettelig behov, og særdeles stor betalingsvilje, for selskaper som kan bidra til å møte klimautfordringer». Dette kan vi si på en annen måte: De største investeringsfondene i verden, som Blackrock, Stat Street og Vanguard, vil kaste seg over honningkrukka Statkraft og tjene inn nye milliarder til noen av de rikeste menneskene i verden. Investeringene vil være et kjærkomment tilskudd til deres hunger etter profitt, som rettferdiggjøres med en retorikk der honnørordene «det grønne skiftet» og «bærekraftig utvikling» brukes flittig.

Statoil har tapt milliarder på børsnotering

Det er utrolig at Grundekjøn fremmer dette forslaget, på bakgrunn av erfaringene med børsnotering av et annet stort energiselskap, Statoil – eller Equinor som det nå heter. Statoil ble under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001 tatt på børs og delprivatisert. Det ga støtet til en storstilt internasjonal satsing. I dag vet vi hvordan det gikk. 20 års virksomhet i utlandet har vært en fiasko, bl.a. med enorme tap i USA på 245 milliarder kroner. Statoil har brukt fortjenesten på norsk sokkel til å tape milliarder utenlands. Men det har ikke hindret ledelsen i å dele ut store årlige utbytter til aksjeeierne, langt utover hva årsresultatene har gitt grunnlag for, finansiert med låneopptak. Det er grunn til å tro at noe liknende vil skje ved en eventuell delprivatisering av Statkraft. Store summer vil renne ut av landet og ned i lommene til finansfyrstene på Wall Street.

Helt siden Norge ble et selvstendig land etter unionsoppløsninga i 1905 har det stått en kamp mellom venstre- og høyresida om hvem som skal eie naturressursene: folket eller storkapitalen. Grunnrenta fra naturressursene tilhører fellesskapet. Men for nyliberalismen finnes ikke noen grunnrente, og som en konsekvens av dette er det fritt fram for private investorer å tilrane seg våre felles ressurser.

At Grundekjøn som høyremann tar parti for storfinansen, er neppe overraskende. Både Høyre og Fremskrittspartiet har et ønske om å delprivatisere Statkraft. Men politisk sett er det umulig å få gjennomslag for en børsnotering i dag, og det er neppe en vinnersak i valgkampen. Grundekjøns forslag er nok et soloutspill som ikke er klarert med Høyres ledelse. Det er imidlertid interessant å se hvordan nyliberalistiske holdninger lever videre i visse miljøer – til tross for alle de negative erfaringene med privatisering og deregulering de siste tiårene.

Arvid Grundekjøn var ordfører i Kristiansand 2011 - 2015. Inntil sommeren 2010 var han styreleder i Statkraft AS, men ble erstattet av Svein Aaser etter at han uttrykte seg kritisk om regjeringens eierskapspolitikk. Han er i dag styreleder i AKO Kunststiftelse og styremedlem i Strømmestiftelsen.

Les også:

Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Skal vi la EU bestemme over norsk fossekraft?

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 72 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Én kommentar til «Skal Statkraft til Wall Street?»

Det er stengt for kommentarer.